Redigerer
Barskog
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Barskogens økologi == [[Fil:Furuskog.jpg|thumb|right|Furuskogen slipper til mye lys og har normalt frodigere skogbunn enn granskogen.]] [[Fil:Granskog.jpg|thumb|right|Granskogen slipper til lite lys og har ofte mer livløs skogbunn enn furuskogen.]] Barskogene domineres av [[gran (art)|grantre]] og [[furu]]tre. Generelt kan en si at furua dominerer på tørr og næringsfattig jord, for eksempel på tørre sand- og grusmoer. Fordi furua har det meste av sitt rotsystem nær overflaten, klarer den seg godt på grunnlendt mark. Grana dominerer på dyp jord med god tilgang på fuktighet. Grana er en nyinnvandret art i norsk flora, og har ennå ikke naturlig nådd over [[Langfjella]] og [[Saltfjellet]] i Nordland. I [[Nord-Norge]] går grana til [[Rana]], med spredte lokaliteter i [[Salten]], Troms og i [[Finnmark]]. Økologisk har norsk barskog svært ulik funksjon. Furuskog slipper til mye sollys, og har frodig skogsbunn med mye innslag av [[blåbær]], [[hvitveis]], [[lyng]] og [[gress]]. Til sammenlikning slipper granskog til ekstremt lite lys, og skogbunnen er mere 'død'. Ofte er det ikke annen vegetasjon enn [[mose]], tidvis også med [[skogsnelle]] eller [[gaukesyre]], og bakken kan være overstrødd av visne barnåler og [[kongle]]r. I [[økologi]]sk forstand er planting av gran i stor skala svært negativt for det biologiske mangfoldet i skogen. === Furuskogen === Furuskogen kan etter artene i felt- og bunnsjiktet deles i fem typer: * [[Lavfuruskog]] * [[Bærlyngfuruskog]] * Røsslyng-[[skinntryte]]-furuskog * [[Furumyrskog]] * [[Kalkfuruskog]] Bærlyngfuruskog fins i de noe kjøligere og fuktigere delene av landet, der jordsmonnet er tjukkere og [[humus]]innholdet større. Denne skogen kan ha innslag av gran og [[Bjørkeslekten|bjørk]]. I feltsjiktet dominerer [[blåbær]], [[blokkebær]] og røsslyng, sammen med lavarter og mer fuktighetskrevende moser. Røsslyng-skinntryte-furuskog forekommer i høgereliggende strøk, og har innslag av [[fjellbjørk]]. Furumyrskogene er glissen furuskog på fuktig mark tett opp til [[myr]]er. Feltsjiktet består av arter som [[blokkebær]], [[torvull]] og [[molte]]. Bunnsjiktet har moser som krever konstant fuktighet, som [[torvmose]]r. Kalkfuruskoger er sjeldne i Norge, og fins bare på spredte lokaliteter som tørre [[kalkstein]]srygger eller andre kalkrike bergarter som [[olivin]] eller [[fyllitt]]. Her kan [[liljekonvall]] være en vanlig art. === Granskogen === Granskogene kan ut fra feltsjiktet deles i fire typer: * [[Blåbærgranskog]] * [[Lågurtgranskog]] * [[Høgstaudegranskog]] * [[Gransumpskog]] Blåbærgranskogen har størst utbredelse. Feltsjiktet er dominert av blåbær og småbregner som [[fugletelg]] og [[hengeving]], men kan ha tydelige innslag av tyttebær og [[smyle]]. I bunnsjiktet dominerer moser som [[etasjemose]], [[furumose]], [[kammose]] og [[sigdmose]]r – særlig der tresjiktet er tett og stenger lyset ute. Mange steder kan også [[gaukesyre]] og [[hvitveis]] forekomme i betydelige mengder. Lågurtgranskogen finner en på forholdsvis tørr og næringsrik grunn, helst i lavlandet i sør. Karakteristiske arter i feltsjiktet er [[fingerstarr]], [[blåveis]] og [[hengeaks]]. Lågurtgranskogen har ofte brunjordsprofil. På svært næringsrike lokaliteter med god fuktighet – særlig der grunnvann trenger opp i overflaten – utvikles høgstaudegranskog, med [[turt]], [[tyrihjelm]] og større bregner som [[ormetelg]] som karakteristiske arter. Innslaget av bjørk og [[rogn]] kan være betydelig. Gransumpskogen vokser på fuktig mark tett opp til myrer, gjerne noe mer næringsrik enn i furumyrskogene. Foruten [[torvmose]]r i bunnsjiktet og blåbær i feltsjiktet finner en arter som [[skogsnelle]]. Sumpbarskogene har gjennom [[1900-tallet]] blitt utsatt for grøfting for å øke tilveksten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon