Redigerer Banquo (avsnitt)

==Tolkning==
[[Image:Macbeth and Banquo Meeting the Weird Sisters JW.jpg|alt=Maleri som viser menn som møter tre figurer som stiger frem fra en hule.|thumb|''Macbeth and Banquo Meeting the Three Witches'' av John Wootton]]
===Motstykke til Macbeth===
Mange kritikere ser på Banquo som et motstykke og kontrast med Macbeth. Macbeth, for eksempel, aksepterer med iver de Tre Heksenes profeti som sann og forsøker å bidra til at den oppfylles. Banquo på den andre siden, tviler på profetien og på hensiktene til disse tilsynelatende onde skapningene. Der Macbeth setter sitt håp i spådommen om at han vil bli konge, argumenterer Banquo for at ondskap bare tilbyr gaver som fører til svik og ødeleggelse. Banquo motstår stødig ondskapens fristelser i skuespillet, og ber til himmelen om hjelp, mens Macbeth oppsøker mørkets gaver, og ber om at onde krefter skal bistå han. Dette er tydelig i akt to; etter at Banquo følger Duncan til sengs, sier han: «There's husbandry in heaven, / Their candles are all out».<ref name="Macbeth">''Macbeth'', Akt 2, Scene 1, linje 4–5.</ref> Denne forutanelsen om det kommende mørket blir gjentatt rett før han blir drept: «it will be rain to-night»,<ref>''Macbeth'', Akt 3, Scene 3, linje 16.]</ref> sier Banquo til sin sønn Fleance.<ref>Watson, Robert N. «‘Thriftless Ambition’, Foolish Wishes, and the Tragedy of ''Macbeth''», i: ''William Shakespeare's Macbeth''. Redigert av Harold Bloom; ''Modern Critical Interpretations''. New York: Chelsea House Publishers, 1987. s. 133–168.</ref>

I Akt 2, Scene 1, møter Banquo Fleance og ber ham ta både sverd og dolk fra ham («Hold, take my sword&nbsp;... Take thee that too»<ref name="Macbeth" />). Han forklarer også at han har hatt problemer med å sove på grunn av «cursed thoughts that nature / gives way to in repose!» Når Macbeth nærmer seg forlanger han å få sverdet sitt tilbake fort. Kritikere har tilket dette til å bety at Banquo har drømt om å myrde kongen som Macbeths medsammensvorne for å ta tronen for sin egen familie, som de Tre Heksene profeterte for ham. Hans gode natur avskyr disse tankene så mye at han gir sverdet og dolken sin til Fleance for å være sikker på at de ikke vil gjennomføres, men han blir så nervøs av at Macbeth kommer at han forlanger å få dem tilbake.<ref>Westbrook, Perry D. ''A Note on 'Macbeth,' Act II, Scene 1.'' ''College English.'' (Jan. 1946) 7.4 s. 219–220.</ref> Andre kritikere har hevdet at Banquos drømmer har mindre å gjøre med å drepe kongen og mer å gjøre med Macbeth. De mener at Banquo bare legger til side sverdet for kvelden når Macbeth kommer. Siden Banquo har hatt mareritt om Macbeths handlinger tar han tilbake sverdet for sikkerhets skyld.<ref>Henneberger, Olive. ''Banquo, Loyal Subject''. ''College English.'' (Okt 1946) 8.1 ss. 18–22</ref>

Macbeth ser til sist at Banquo ikke lenger er til å stole på og begynner å se på sin venn som en trussel mot sin nyervervede trone. Så han får ham drept.<ref name = note/> Banquos evne til å leve videre på forskjellige måter er en annen motstridende kraft, i dette tilfellet til Macbeths forestående død. Ånden hans lever videre i Fleance, og i hans spøkelse i banketten.<ref>Calderwood, James L. ''If It Were Done: Macbeth and Tragic Action''. Amherst, MA: The University of Massachusetts Press, 1986. s. 96–97.</ref>

===Spøkelsesscener===
Når Macbeth vender tilbake til heksene senere i skuespillet, viser de han en skikkelse av den myrdede Banquo sammen med åtte av hans etterkommere. Scenen har dyp betydning: Kong Jakob I, på tronen når ''Macbeth'' ble skrevet, var skilt fra Banquo av ni generasjoner. Det Shakespeare her skriver er med andre ord et sterkt bifall til Jakobs rett til tronen av ætt, og for publikum i Shakespeares dager, en veldig håndfast oppfyllelse av heksenes profeti til Banquo om at hans sønner villa innta tronen.<ref>Williams, George Walton. «"Macbeth": King James's Play». ''[[South Atlantic Review]]'', bd. 47, nr. 2 (mai 1982), s. 12–21.</ref> Denne fremtoningen er også dypt forstyrrende for Macbeth, som ikke bare vil ha tronen for seg selv, men som også ønsker å avstedkomme en linje med konger.<ref>Crawford, A. W. «The Apparitions in Macbeth, Part II». ''[[Modern Language Notes]]'', bd. 39, nr. 7 (november 1924), s. 383–388.</ref>

Banquos andre opptreden som spøkelse under banketten fungerer også som en indikator på Macbeths samvittighet som kommer tilbake for å forpeste tankene hans. Banquos triumf over døden fremstår symbolsk, i så måte at han bokstavelig talt tar Macbeths plass under kalaset. Sjokkert bruker Macbeth ord som passer inn i en metafor om [[usurpasjon]], og beskriver Banquo som kronet med sår. Ånden tømmer Macbeths manndom sammen med blodet fra kinnene hans; så snart den forsvinner annonserer Macbeth: «Why, so; being gone, / I am a man again.»<ref>''Macbeth'', Akt 3, Scene 4, linje 106-107.</ref>

Kritikere diskuterer hvorvidt Macbeths syn av Banquo er virkelig eller en hallusinasjon. Macbeth hadde allerede hatt en hallusinasjon før han drepte Duncan: en kniv som svevde i luften. Flere fremførelser av skuespillet har til og med ignorert sceneanvisningen som introduserer Banquos spøkelse, som forsterker inntrykket av at Macbeth er på vei til å bli gal, siden publikum ikke kan se det han påstår han ser. Kritikere som er negative til dette synspunktet mener at selv om kniven er uvanlig er spøkelset til myrdede offer mer troverdig, med basis i publikums overtro. Ånder i andre Shakespeare skuespill — særlig ''[[Hamlet]]'' og ''[[En Midtsommernattsdrøm]]'' — eksisterer i tvetydig form, og i noen tilfeller til og med sår tvil om sin egen tilstedeværelse.<ref>Bradley, A. C.: «Note FF: The Ghost of Banquo» ''Shakespearean Tragedy: Lectures on Hamlet, Othello, King Lear, Macbeth''. 2 utg. London: Macmillan, 1905. 492–493</ref>