Redigerer Bak Slottet (avsnitt)

== Historie og bebyggelse ==
Området langs Parkveien var en del av parkbeltet som [[Karl III Johan|kong Karl Johan]] ville anlegge for å forbinde [[Slottsparken]] med [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården på Bygdøy]]. Kongens kjøp av løkken ''Lille Frogner'' i 1827 kan ha vært en del av denne planen, men sønnen [[Oscar I]] solgte den i 1848. Deler av planen ble realisert langt senere ved opparbeidelsen av [[Bygdøy allé]] fra 1890. Den ble planlagt med ridesti i midten, dobbelt så bred som den ble anlagt, men bystyret ville spare utgifter til tomtekjøp. Bare i høybrekket ved [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] har gaten den planlagte bredden. Ridestien ble innsnevret og lagt langs søndre fortau, men forsvant i 1930-årene.

[[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] ble anlagt i 1870-årene med ridesti i midten som en annen utløper fra [[Slottsparken]] mot åpne landskaper i nord.

Slottsarkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H.P. Linstow]] regulerte området mellom Slottet og byen i 1838. Byen skulle avsluttes med [[Det kongelige slott|Slottet]]. Den delen av Slottsparken som ligger bak Slottet, ble anlagt i landskapsstil med få formelle elementer som minnet om representativ bypark. Strøket bak ble planlagt av stadsingeniør [[Christian Heinrich Grosch]] i 1850-årene og skulle være landlig med villaer, etter inspirasjon fra villaforsteder som ble bygget i England fra 1820-årene, og i bevisst motsetning til den samtidige, urbane bebyggelsen langs [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Villaene som vendte mot Slottet, skulle ha 35 [[alen]] (21,7 meter) forhage og dermed videreføre noe av det parkliknende landskapet i bymarken med sine landsteder. De to gatene langs parken ble kalt Store og Lille Parkvei (fra 1864 henholdsvis Parkveien og Wergelandsveien).

«[[Grotten]]» i Slottsparkens nordøstlige hjørne ble tegnet av H.P. Linstow for [[Henrik Wergeland]] og sto ferdig i 1841.

Det første området som ble utparsellert (1846), var tomtene Wergelandsveien 15-29 (som hadde tilhørt Grønnebergløkken), Parkveien 27-31 og Uranienborgveien 1-3.

Byløkken Incognito ble i 1865 kjøpt av et konsortium anført av byggmester E. Mortensen og utparsellert. [[Incognito løkke|Løkkebygningen]] fra 1700-tallet ble i 1865 ombygd i sveitserstil og er stadig intakt (Parkveien 49).

Parkveien 27 sto ferdig cirka 1846, tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Denne, byens eldste privatvilla i mur, har kvadratisk grunnplan, flatt tak med elegant støpejernsbalustrade (langs takkanten) og er bygget i empirestil med trekk fra italiensk renessanse. Huset kalles «Mysosten» eller «Bertelosten» (bilfirmaet Bertel O. Steen holdt til her 1896-2007).

Parkveien 27 og trevillaene Parkveien 29 og 31, oppført cirka 1847 og tidlige eksempler på [[sveitserstil]], ble fredet i 2002. Den øvrige bebyggelsen i strøket ble fra 1962 til 1976 vernet som spesialområde bevaring etter [[plan- og bygningsloven]] § 26 nr. 6.

Langs Wergelandsveien kom trevillaer ([[murtvang]] ble innført i strøket i 1858), de fleste er revet. Flere av de 1900-tallbygninger som erstattet trevillaene er godt kjent: 
* Lektorenes Hus (nr. 15, 1958), opprinnelig Linstows privatbolig
* [[Kunstnernes Hus]] (nr. 17, 1930)
* [[Litteraturhuset i Oslo]] (nr. 29), opprinnelig Johan Henrik Nebelongs privatbolig, ny bygning 1932 for Oslo lærerhøgskole, tegnet av arkitet Henry Coll.

Utstykkingen av tomter nedover langs Parkveien foregikk til 1854. Mange av villaene her er bygget i 1870-årene.

Strøket Bak Slottet ble forbilde for [[Homansbyen]], som ble anlagt fra 1858. Navnet «Bag Slottet» er brukt så tidlig som 1867.

Inkognitogata 5 ble bygget 1872 og har siden 1906 vært bolig for Sveriges ambassadør.

«[[Parkveien 45|Villa Parafina]]», Parkveien 45, ble tegnet av Henrik Nissen og sto ferdig i 1877. Huset er nå Regjeringens representasjonsbolig. Tilstøtende bygningskompleks i Riddervolds gate 2, oppført 1891, ble tatt i bruk som [[Statsministerboligen|statsministerbolig]] i 2009.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*