Redigerer Bøyg (avsnitt)

==Bøygen i Peer Gynt==
[[File:Peer Gynt et dramatisk Digt bøygen.png|thumb|Faksimile av førsteutgaven av Ibsens Peer Gynt, avsnitt om Bøygen]]
[[Fil:Arbo-Per Gynt.jpg|thumb|[[Peter Nicolai Arbo]]s illustrasjon av storskytteren [[Per Gynt]] fra Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn utgitt første gang i 1845.<ref name="Rensdyrjakt ved Rondane"/> Denne historiske figuren inspirerte Henrik Ibsen til å skrive sitt dramatiske dikt [[Peer Gynt]] i 1867. Per Gynt sies å ha møtt Bøygen på [[Buvollen]] ved [[Atnsjøen]] i [[Rondane]].]]

I Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt møter hovedpersonen Peer Gynt Bøygen i akt 2, scene 7.<ref name="Peer Gynt akt 2, scene 7">[https://runeberg.org/peergynt/2g.html Peer Gynt akt 2, scene 7]</ref> Der er Bøygen en ukjent og [[gåte]]full hindring som Peer må kjempe mot. Scenen begynner med at Peer, som har flyktet til fjells og akkurat har forlatt [[Dovregubben]] og trollene i kongshallen, våkner i stummende mørke. Han befinner seg i en kamp med en stemme, i rollelista kalt «En stemme i mørket», som omtaler seg som «meg selv» eller «den store Bøjgen». Peer finner ikke form på det, stemmen sier bare ''«Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen»'' da han forgjeves prøver å slå seg fram og nå toppen. Disse ordene gjentar han for seg selv gjennom resten av stykket. Til slutt i scenen faller Peer sammen av utmattelse, Bøygen er uovervinnelig og Peer har slått seg selv til blods. Men Peer har påkalt hjelp fra Solveig, som han er forelsket i, og når klokkene ringer i det fjerne etter ham, trekker Bøygen seg vekk med ordene ''«Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham.»''. I neste scene våkner Peer opp utenfor Mor Åses seterstue og møter Helga og Solveig. Han flykter videre.
<!-- Now Peer Gynt embarks upon a symbolic series of fantastic adventures. Abandoning the stolen bride, he goes deep into the wilderness and there marries--and deserts--the daughter of the Elf King. In the wilderness he comes upon the Great Boyg, a monster as inexplicable and formless as the enigma of existence. Repeatedly he vainly tries to find a passage through the monster to attain the mountain top. In desperation he challenges the Boyg to battle. It replies: "The Great Boyg conquers, but does not fight," and the exhausted Peer Gynt finally falls to the ground. He is about to be devoured by a cloud of birds when women's voices and church bells are heard in the distance. The Boyg capitulates with the words: "He was too strong for me. There were women behind him to help him in the fight!" -->

I  akt 4, scene 12<ref>[https://runeberg.org/peergynt/4l.html Peer Gynt akt 4, scene 12]</ref>, når Peer på sin årelange utenlandsreise har kommet til [[Kairo]] i [[Egypt]], sammenlikner han Bøygen med [[Sfinksen i Giza]]: ''«- Ja så da, Bøjg; du ligner en løve, når en ser dig bagfra og træffer dig om dagen! Kand du endnu gåder?»''

===Bakgrunn===
Henrik Ibsen bygger sitt skuespill på historiene om den historiske Per Gynt, egentlig Peer Hågå som levde i [[Gudbrandsdalen]] på 1650-tallet, slik de er fortalt i Peter Christen Asbjørnsens ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' fra [[1845]]. Bøygen har Ibsen hentet fra fortellinga der Per og hundene møter «stortrølle», «den store Bøygen i Ætendalé».<ref>[https://runeberg.org/folkeven/041.html ''Norske Folkeeventyr'' (1841–1844): Høyfjellsbilleder: 1. En søndagskveld til seters]</ref> Det er for øvrig reist en liten [[bauta]] av stein med inskripsjonen ''«Her trefte Per Gynt Bøygen»'' på det stedet der storskytteren angivelig skal ha møtt Bøygen, ved [[Straumbu]] nord for [[Atnajøen]] i [[Rondane]]. Der hadde Per Gynt også fiskebu.  

Denne bautasteinen stod tidligere på Buvollen (Fagervoll) ved Atnsjøen. Den var satt opp av Pål Stakston som drev gardsbruk på Buvollen og turistvirksomhet i Musvollsetra. På Buvollen har garder på Fron hatt fiskebuer i uminnelige tider, og Nordre Hågå i Sødorp hadde den nørdste bua på Buvollen. Det er sannsynlig at jegeren Peer Gynt fra Hågå søkte dit når han var på jakt i Rondane. Det var Turistforeningen som på 1950-tallet tok initiativ til å flytte bautasteinen til Straumbu, etter at turstien inn til Bjørnholia ble flyttet fra Buvollen til Straumbu. Med hensyn til sagnet om Peer Gynt fra Nordre Hågå er dette en historisk feil plassering.  

===Tolkning===
I Ibsens symbolske drama representerer Bøygen den indre fienden som alle bærer i seg og må kjempe mot, den stemmen som råder en til å «gå utenom» men som samtidig holder en fast. Bøygen blir dermed den svakheten, tregheten eller passiviteten som gjør at en velger minste motstands vei når en møter problemer, slik Peer aldri tar et ordentlig valg i livet, men stadig flykter fra avgjørelser og seg selv.

=== Sitater fra Peer Gynt knyttet til Bøygen===
* ''Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen''
* ''Den store Bøjgen vinder uden at kæmpe''
* ''Den store Bøjgen vinder alting med lempe''
* ''Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham''

===Annet===
* I komponisten [[Harald Sæverud]]s musikk til Peer Gynt, den såkalte PEER GYNT Suite nr. 1 op. 28 nr. 1, fra 1947, heter det tredje stykket ''Salme mot Bøygen''.<ref>[http://megastore.uol.com.br/acervo/classico/l/leif_ove_andsnes/the_long__long_winter_night__dan_langje__langje_vettranattae_/leaf_370907.html Harald Sæveruds ''Salme mot Bøygen'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

* ''Den store Bøygen'' oversettes på [[engelsk]] med ''The Great Boyg''.<ref>[http://www.niteowl.org/Classical/peer2-7.html The Great Boyg] {{Wayback|url=http://www.niteowl.org/Classical/peer2-7.html |date=20070928014423 }}</ref>