Redigerer Böhmen (avsnitt)

=== Oldtidens Böhmen ===
[[Fil:Rekonstruktionsversuch kelticher Trachten von dem Äußere Karpatensenken und Westbeskiden, 3 bis 2. Jahrhundert v. Chr. PR DSC 1314 przeworsk.JPG|thumb|Rekonstruksjon av keltere, mann og kvinne fra 100-tallet f.Kr. i Böhmen.]]
[[Fil:Lombard grave goods from Kostelec na Hané, Czech Republic.jpg|thumb|Langobardisk gravgods funnet i distriktet Prostějov. 300-tallet e.Kr.]]
Böhmen (latin: ''Bohemia'') har navn etter oldtidsfolket [[Boiere|boierne]] (latin flertall ''Boii''), et stort [[Keltere|keltisk]] folk kjent av [[Romerriket|romerne]] for deres folkevandringer og bosetninger i nordlige Italia og andre steder. Andre deler av dette folket bevegde seg vestover sammen med [[helvetikere]] (latin: ''Helvētiī'') inn i sørlige Frankrike, noe som var en av hendelsene som førte til [[Julius Cæsar]]s galliske krig i 58 f.Kr. Han forteller om hendelsene til konflikten i de innledende seksjonene av ''[[Commentarii de Bello Gallico]]'' (''Opptegnelser om gallerkrigen'').<ref>''Commentarii de Bello Gallico'', Bok 1, kapitlene 2-29</ref> Ved at disse [[Keltiske språk|keltisketalende]] folkegruppene forlot det som i dag er sørlige Tyskland og Böhmen, ble de spredte befolkede gjenværende områdene åpent for [[germansk]]talende [[svebere]] som bosatte seg og ble dominerende i de forlatte områdene. I sør, over elven [[Donau]], strakte romerne sitt rike, og i sørøst, i det som i dag er Ungarn, var [[sarmatere]], opprinnelig et [[iran]]sk folk.

I området til dagens Böhmen ble den germanske stammen [[markomannere]] og andre svebiske stammer ledet av deres kong Maroboduus etter å ha lidt et nederlag for romerske styrker i Tyskland. Han dro fordel av det naturlige forsvaret av fjellene og skogene i områdene. De opprettholdt allianser med stammer i nærheten og var tidvis delvis kontrollert av romerne og andre ganger i krig med dem, som i tiden da de kjempet mot hæren til keiser [[Marcus Aurelius]].

I senantikken og tidlig middelalder i [[folkevandringstiden]] var det to nye svebiske stammer som dukket opp vest for Böhmen i sørlige Tyskland: [[alamannerne]] og bavarere (latin: Baiuvarii). Sistnevnte ga navn til Bayern (latin: ''Bavaria''). Mange svebiske stammer fra regionen Böhmen deltok i folkevandringene vestover, noen bosatte seg så langt unna som Spania og Portugal. Det var også stammer som forflyttet seg østover, [[vandaler]] og [[alanere]]. Andre grupper igjen bevegde seg sørover mot [[Pannonia]]. Den siste kjente omtalen av kongeriket til markomannerne er om en dronning ved navn [[Fritigil]] på [[300-tallet]]. Det er antatt at hun levde i eller nær Pannonia.<ref> [http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.f/f856345.htm;internal&action=_setlanguage.action?LANGUAGE=en «Fritigil, markomannische Königin»], Aeiou.at</ref> Svebiske [[langobarder]], som i flere generasjoner hadde bevegd seg fra [[Østersjøen]] via Elben og Pannonia til nordlige Italia, er nedtegnet i ''[[Origo Gentis Langobardorum]]'', langobardernes historie, for en tid tilbrakt ved «Bainaib», et uklart sted som kanskje kan identifiseres som Böhmen.<ref> Hoops, Johannes (1973): [https://books.google.no/books?id=4ci-m8oJocsC&pg=PA348&lpg=PA348&dq=Bainaib&source=bl&ots=Ljr7_9xHwV&sig=l0mame5hVLu8MSq8z8CFeAXZXLY&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjR6fzi9-bZAhUHJ5oKHeaMDjEQ6AEIXjAK#v=onepage&q=Bainaib&f=false ''Reallexikon der Germanischen Altertumskunde''], bind 1, Walter de Gruyter, s. 348</ref>

Etter denne [[folkevandringstiden]] var Böhmen delvis avbefolket på 500-tallet, og til sist ble området fylt om slaviske folk som kom fra øst, og deres språk begynte å erstatte de eldre germanske og keltiske språkene. Disse forfedrene til dagens tsjekkere, skjønt graden av slavisk innvandring er et emne for akademisk diskusjon. Den slaviske innvandringen synes å ha skjedd i to eller tre bølger. Den første kom fra sørøst og øst da germanske langobarder forlot Böhmen rundt 568. På begynnelsen var det antagelig en ny bølge av slavere som kjempet mot avarer<ref> Třeštík, Dušan (1997): ''Počátky Přemyslovců. Vstup Čechů do dějin (530-935)'' [«Begynnelsen for [[Přemyslidiske dynasti|přemyslidene]]. Ankomsten av tsjekkere i historien (530-935)»], ISBN 80-7106-138-7.</ref> fram til framveksten av riket til [[Samos rike]], i henhold til ''[[Fredegars krønike]]''.<ref>''Fredegars krønike''kaller enheten "Kongeriket til Samo" eller "Samos kongedømme" (''regnum Samonem'');  Fredegar, IV, 68: ''Etiam et Dervanus dux gente Surbiorum, que exgenere Sclavinorum erant et ad regnum Francorum iam olem aspecserant, se ad regnum Samonem cum suis tradedit...''</ref> Det var en rike eller en stammesammenslutning av slaviske folk ved Samo som eksisterte fra 623.<ref> Curta, Florin (2001): [https://books.google.no/books?redir_esc=y&id=rcFGhCVs0sYC&q=Samo#v=snippet&q=Samo&f=false ''The Making of the Slavs: History and Archaeology of the Lower Danube Region, c. 500–700''], Cambridge: Cambridge University Press, s. 59-61</ref> Samos død i 658 markerte slutten på den gamle slaviske riket eller forbundet. Den andre forsøket på å etablere et lignende slavisk forbund var [[Karantania]] (658–828) i sørlige [[Østerrike]] og nordøstlige [[Slovenia]].

[[Kristendom]]men ble introdusert tidlig på 800-tallet, men ble først dominerende langt senere, på 900- eller 1000-tallet. 800-tallet var avgjørende for Böhmens framtid. Herregodssystem under [[føydalisme]]n fikk en kraftig nedgang som det også gjorde i [[Bayern]]. Innflytelsen til sentrale «fraganeo-tsjekkere» ([[Bydgoszcz]]) vokste som resultat av et viktig kultsenter i deres område. De var slavisktalende og bidro således til omformingen av befolkningen til en ny nasjon med en forent slavisk bevissthet.<ref> Charvát, Petr (2007): ''Zrod Českého státu'' [«Opprinnelsen til den bøhmiske stat»], ISBN 80-7021-845-2.</ref>