Redigerer Aztekere (avsnitt)

== Aztekernes storhetstid ==
{{Utdypende artikkel|seogså=Liste over tlatoanier}}
Opprinnelig var aztekerne [[leiesoldat]]er for tepanekerne som lå i krig med [[tolteker]]erne. Med tiden fikk de så høy status at de kunne inngå kongelige ekteskap. Mexicos herskere [[Acamapichtili]], [[Huītzilihhuitl]] og [[Chimalpopoca]] var undersåtter av [[tepanek]]ernes hersker Tezozomoc (fra [[1372]] til [[1427]]).

Da Tezozomoc døde, overtok hans sønn Maxtla tepanekernes trone. Han så med mishag på aztekernes økende innflytelse, og snikmyrdet aztekernes kong [[Chimalpopoca]]. Chimalpopocas nevø Itzcoatl ble ny konge og erklærte tepanekerne krig. Han allierte seg med en prins av Texcoco, [[Nezahualcoyotl]], og sammen beleiret de Maxtlas hovedstad Azcapotzalco. Maxtla overga seg etter hundre dager og gikk i eksil. Nezahualcoyotl vendte tilbake til Texcoco som helt og ble byens nye konge. Tenochtitlan, [[Bystaten Texcoco|Texcoco]] og tepanekerbyen [[Tlacopan]] dannet [[den aztekiske trippelalliansen]] som kom til å dominere [[Mexico-dalen]] og spre sin makt også utenfor området. Store verdier som metaller, [[kakao]], [[gummi]] og [[quetzal]]fjær ble hentet inn fra forskjellige kanter av riket, og ble fordelt mellom de tre alliansebyene; 2/5 til Tenochtitlan, 2/5 til Texcoco, og 1/5 til Tlatelolco. Tenochtitlan ble gradvis den sterkeste i alliansen.

Itzcoatls nevø Motecuhzoma I arvet tronen i [[1440]] og utvidet riket. Hans sønn Axayacatl ([[1469]]) tok også kontrollen over [[mixteker]]nes og [[zapoteker]]nes rike. I [[1481]] hersket hans sønn Tizoc i kort tid før han ble erstattet av sin yngre bror Ahuitzol, som reorganiserte hæren. Riket var på sitt sterkeste under hans ledelse. Ved århundreskiftet ble hovedstaden rammet av en rekke flommer, og den siste oversvømmet også kongens palass og førte til at kong Ahuisotl druknet. Hans etterfølger var Motecuhzoma II (bedre kjent som [[Moctezuma II]]). Hans første oppgave ble å renovere og gjenoppbygge den flomskadede byen, slik at den sto fram som enda vakrere og mer skinnende enn før flommene. Da Motecuhzoma II møtte [[Hernán Cortés]] i 1519, ble spanjolene overveldet over den vakre byen. Men hele byen ble utslettet under spanjolenes erobringskrig som førte til aztekerrikets undergang i 1521.

Aztekerrikets fall kan også knyttes til en [[epidemi]] - en av menneskehetens dødeligste, kjent som ''cocoliztli'', «pesten», på nahuatl - som brøt ut på 1540-tallet. [[DNA]] funnet i 500 år gamle [[bakterie]]r peker mot en dødelig form for [[salmonella]] som tok livet av opp mot 80 % av den innfødte befolkningen. Da spanjolene ankom i 1519, skal det ha bodd 25 millioner i regionen. Hundre år senere var [[folketall]]et redusert til bare én million. Prestene foretok seg ikke annet enn å legge døde i [[massegrav]]er; [[meslinger]], kopper og [[tyfus]] har vært foreslått som katastrofens årsak. Et forskerteam ledet av [[genetikk|genetikeren]] Johannes Krause<ref>[https://www.eva.mpg.de/archaeogenetics/staff/johannes-krause/ Johannes Krause, Max Planck-instituttet i Jena]</ref> fra [[Jena]] i Tyskland trakk ut DNA fra [[tenner|tennene]] på 29 personer gravlagt i høylandet i det sørlige Mexico, der alle, bortsett fra fem, kunne knyttes til den ''cocoliztli'' som herjet området i årene 1545-50. Det bakterielle DNA'en som ble utvunnet fra mange av de døde, stemte overens med salmonella funnet i en [[database]] med mer enn 2&nbsp;700 moderne bakterie-[[genom]]er.<ref>[https://www.nature.com/articles/nature.2017.21485#/b1 Ewen Callaway: ''Collapse of Aztec society linked to catastrophic salmonella outbreak'', 23. februar 2017]</ref>