Redigerer Axel Munthe (avsnitt)

===Lege for fattige og prominente, og for svenske kongelige===
Han var fra 1881 gynekolog i Paris. Han gjorde sin entré i Paris-sosieteten ved å diagnostisere magelidelsen [[kolitt]] på fine fruer. Dårlige nerver skulle ha satt seg på tykktarmen, og sykdommen var svært utbredt blant fruer som led av frynsete nerver. Andre var fullstendig immune. På denne innbilte sykdommen grunnla Munthe sin formue. Han var blitt hva han selv kalte – en «motedoktor».

Trolig var det i samband med en ansettelse hos hypnotisøren og nervepatologen [[Jean Martin Charcot]] at han på denne tid begynte å specialisere seg på nervesykdommer. Under sin tid i Paris hadde han flittig omgang innen den skandinaviske kunstnerkolonien, særskilt med [[Ernst Josephson]], [[Hugo Birger]], [[Carl Snoilsky]], men også med [[August Strindberg]], hvis huslege han ble. Deres relasjon var imidlertid alt annet enn varm.

Hans søster var kunstneren [[Anna Munthe-Norstedt]], som bodde i Paris med sin ektemann, og det var formodentlig hun som formidlet hans kontakter. I Paris lærde han også å kjenne sin første hustru, Ultima Hornberg, som han var gift med [[1880]]–[[1888]]. 

Han begav seg i 1884 til [[Napoli]]; der herjet en [[kolera]]epidemi og Munthe fikk stor anerkjennelse for sin innsats i bekjempelsen av denne epidemien. Ved et nytt besøk på [[Capri]] (sitt andre hjem) gikk han i 1884 de 777 trappetrinne som førte opp til Anacapri, 327 meter over havet, på øyas nordøstre side.

Ved skilsmissen i [[1888]] brøt han med kretsene i Paris, og begav seg til [[Capri]]. De følgende årene var tunge: dels led han av depresjon, dels hadde hans pasienter ikke penger til å betale for behandlingen. År 1890 flyttet han derfor sin praksis til [[Roma]], ved [[Piazza di Spagna]] i det hus som senere ble [[John Keats]]-museet, og Munthe ble raskt en populær motelege fremfor alt i den engelske koloni i Roma. Praksisen i Roma opphørte imidlertid i 1901.

Axel Munthe bosatte seg deretter på Capri der han i 1890-årene bygde en villa, «[[Villa San Michele]]», ved ruinene av en av keiser [[Tiberius]]' villaer på øya. I 1895 tegnet han selv de arkitektoniske skissene til sitt nye hjem. Byggingen ble påbegynt i 1896. Ideen var at bygningsmassen skulle åpne seg mot havet, og at lyset skulle ledes inn. I første omgang bodde han her frem til i 1910.

Munthe ble en populær person på øya, blant annet ettersom han tok seg av øyas fattige befolkning uten å ta betalt. Villaen ble snart kjent og omtalt på grunn av Munthes store samling av antikviteter, og ble tidlig et besøksmål for Munthes omgangskrets av kongeligheter og forskjellige kulturpersonligheter. 

Allerede i 1892 ble Munthe spurt om han ville bli [[Victoria av Baden|kronprinsesse Victoria]]s lege. Hun hadde i lengre tid hatt problem med luftveiene. Han påbegynte sin tjeneste omkring 1893. Etter et lengre opphold i [[London]] kom han tilbake til Sverige omkring århundreskiftet og ble personlig venn med kronprinsen, senere kong [[Gustaf V]]. I år [[1903]] ble han offisielt gjort til kongelig livmedikus, og [[1909]] til første livmedikus. Under sine Sverigebesøk var han bosatt på [[Stockholms slott]] samt de andre slott som kongefamilien måtte oppholde seg på.

Det å ta seg av sin pasient som nå var blitt dronning Victoria opptok stadig mer av hans tid, og fra 1926 til hennes død forlot han ikke hennes side. Hvordan deres relasjon tedde seg var allerede under samtiden et tema for sosietetssladderen. Mange faktorer bidro til visse spenninger, for eksempel at han var radikal og hun konservativ, men de synes å ha utviklet et vennskap som deres felles interesser lå til grunn for. Ikke heller Munthes legegjerning kunne utføres uten skjeve blikk, hans behandlingsmetoder var tidvis sterkt kritiserte.

Unge [[Maria Pavlovna av Russland|prinsesse Maria]], som på [[Gustaf V]]s begjæring tidvis oppholdt seg på Capri hos dronningen og Munthe, anså at hans innflytelse var av mén for henne, og at han hadde en hypnotisk kraft. Hun angav mange år senere at han ville ha henne som pasient og gjorde fysiske tilnærmelser mot henne, samt at skrekken som hun derigjennom opplevde overfor det svenske kongehuset på grunn av dets ukritiske støtte til Munthe, var den fremste grunnen til at hun flyktet og tog ut skilsmisser fra [[prins Wilhelm]].<ref>[[Lennart Bernadotte]] i ''Käre prins, godnatt!'' ISBN 91-0-041935-4 s. 155-158</ref>

I 1907 hadde Munthe giftet seg på nytt, med Hilda Pennington Mellor, en engelsk adelsdame som var 25 år yngre enn han selv, og gav henne som [[morgengave]] en storslått herregårdsbygning i [[Leksand]] som var tegnet av [[Torben Grut]]. Ekteskapet ble imidlertid ikke lykkelig. Ektefellene ble separert i [[1919]] men ble ikke formelt skilt. De fikk sønnene Viking (kalt Peter) Munthe og [[Malcolm Munthe|Grane Munthe]]. Etter Hildas død fikk herregården i Leksand navnet [[Hildasholm]].

Under [[første verdenskrig]] var Axel Munthe i to perioder frivillig lege før [[Røde Kors]] på Vestfronten, innen hans svekkede syn umuliggjorde videre virke. Han utkom anonymt med en bok om sine erfaringer, ''Red Cross and Iron Cross'' (1917), som var meget kritisk mot [[Tyskland]]. At han utgav den anonymt skyldtes trolig kritikken mot Tyskland og respekten for hans pasient dronningen.

Munthe hadde allerede fra 1880-tallet levert reiseskildringer til [[Stockholms Dagblad|''Stockholms Dagblad'']] under [[pseudonym]]ene ''Puck'' og ''Puck Munthe'', blant annet fra Napoli. Hans storverk ble ''[[Boken om San Michele]]'' – boken ble utgitt i 1923; den ble en internasjonal bestselger og en av tidenes største svenske boksuksesser. Munthe skrev boken på engelsk, men oversatte den deretter selv til svensk. Han tilegnet den til dronningen.

Selv om  Munthe til å begynne med ikke tok betalt for sin legevirksomhet, ble han i løpet av 1890-årene meget formuende. I likhet med dronningen var Munthe en stor dyrevenn og hadde et syn i dyrevernssaker som var langt forut for sin tid. I [[1932]] donerte han 100&nbsp;000 svenske kroner, et betydelig beløp den gang, til ulike dyrevernformål.

Munthe var en sammensatt person, skjønt konsekvent på sitt eget vis. Samtidig som han var kritisk innstilt til Tyskland, var hans kongelige pasient tyskfødt. Han var en sterk motstander av [[nazismen]], men forhandlet i 1937 om å selge sitt livsverk ''San Michele'' til [[Hermann Göring]].

Kong [[Gustaf V]] inviterte ham til å bo på slottet da [[andre verdenskrig]] brøt ut. Han var da allerede blitt en syk mann, nærmest blind og med nedsatt hørsel. Han bodde på Stockholms slott de siste syv årene av sitt liv. 

Villaen på Capri donerte han i [[1948]] til ''Svenska institutet i Roma'', og den er senere blitt både [[museum]] og gjestehus for svenske forskere og kulturarbeidere.

Han døde på [[Stockholms slott]] i 1949, 91 år gammel, med en billett til Capri i lommen. Axel Munthes aske ble spredt i havet utenfor Sveriges vestkyst, men på [[den protestantiske kirkegård i Roma]] finnes en minnestein over ham og hans familie.