Redigerer Avvirkningshastighet (avsnitt)

== Eksempler på bruk ==
<blockquote>«Nye verktøymaterialer og mer avanserte verktøymaskiner har ført til en øket '''avvirkningshastighet''', slik at det i en verktøymaskin nå produseres mer spon pr. tidsenhet enn tidlligere.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070208165|tittel=Dreiing: begrensninger ved skjæredatavalg|etternavn=Tønnesen|fornavn=Kjell|etternavn2=Otterstad|fornavn2=Arnfinn|dato=|utgiver=Mekaniske verksteders landsforening|år=1980|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=29|kapittel=4. Sponbryting|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«Det må slås fast at arbeidskostnaden, (maskinleie, lønn etc.) minsker når '''avvirkningshastigheten''' øker. Derimot øker verktøykostnaden med '''avvirkningshastighetens''' økning.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012208051|tittel=Grunnkurs i dreiing og fresing|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Fagersta-Haak AS|år=1975|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=24|kapittel=Økonomisk eggvarighet|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«Høyere '''avvirkningshastighet''' krever:</blockquote>
<blockquote>– større mating og kuttdybde</blockquote>
<blockquote>– grovere omskjerping av slipeskiva.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606054|tittel=Verktøy- og platebearbeidingsmaskiner: yrkeslære for mekanikere - automasjon/industri, VK-1|etternavn=Haugen|fornavn=A. O.|dato=|utgiver=Yrkesopplæring|år=1986|isbn=8258505343|utgivelsessted=Oslo|sider=28|kapittel=Sliping|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«I tillegg til hardmetallkvalitet velger vi skjærvinkler ut fra '''avvirkningshastighet''' og fresearbeidets art.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606054|tittel=Verktøy- og platebearbeidingsmaskiner: yrkeslære for mekanikere - automasjon/industri, VK-1|etternavn=Haugen|fornavn=A. O.|dato=|utgiver=Yrkesopplæring|år=1986|isbn=8258505343|utgivelsessted=Oslo|sider=42|kapittel=Fresing|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«Plansliping med slipesegmenter innebærer prinsipielt en større kontaktflate mellom slipeverktøyet og arbeidsstykket. Det gir oss igjen mulighet for en større '''avvirkningshastighet''' og dermed økt produksjon. Det er fremdeles mulig å få til god overflatefinhet og parallellitet.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040906026|tittel=Dreiing, fresing, honing og sliping: for elektromekaniske fag|etternavn=Olsen|fornavn=Ragnar Jarle|dato=|utgiver=Yrkesopplæring|år=1997|isbn=8258510541|utgivelsessted=Oslo|sider=119-120|kapittel=Sliping|sitat=}}</ref></blockquote>