Redigerer
Autisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
==Kjennetegn== Autisme kjennetegnes av at personen det er tale om har avvikende mønster i sosialt samspill og atypisk utvikling av kommunikasjonsferdigheter, samt et tydelig konsentrert repertoar av aktiviteter og interesser; og kan bli svært oppslukt av enkelte ting og utfordringer. Typiske symptomer på autisme blir ofte tolket som dårlige [[Sosialpsykologi|sosiale]] og [[Kommunikasjon|kommunikative]] evner, kombinert med såkalt «monoman adferd» og «snevre interesser», men holdninger i det sosiale oppvekstmiljøet og terapeutiske strategier har store utslag på oppfattelsen av spekteret av symptomer knyttet til autisme og med det barnets utvikling og tilpassing<ref>{{Kilde www|url=https://www.health.harvard.edu/blog/a-strength-focused-approach-to-autism-2017042011607|tittel=A strengths-based approach to autism|besøksdato=2021-10-03|dato=2017-04-20|fornavn=Monique Tello, MD|etternavn=MPH|språk=en|verk=Harvard Health}}</ref>. Noen former for autismespekterforstyrrelser er så tydelige at omgivelsene som regel oppdager symptomene før tre års alder mens andre blir diagnostisert i godt voksen alder. Tilstanden er registrert tre til fire ganger så ofte hos gutter som hos jenter, uten at man har noen forklaring på om det skyldes at gutter med autisme blir raskere oppdaget, eller at det er mer vanlig at gutter utvikler autisme enn jenter. Autisme antas i all hovedsak å være kronisk. Autisme blir i økende grad behandlet som en annerledeshet (nevrodiversitet), snarere enn en «utviklingshemming» eller «feil», gjennom å tilpasse og tilrettelegge miljø, rutiner og omgivelser med sikte på å stimulere styrkene som folk med autismespektrumsdiagnose har<ref>{{Kilde www|url=https://www.health.harvard.edu/blog/a-strength-focused-approach-to-autism-2017042011607|tittel=A strengths-based approach to autism|besøksdato=2021-10-03|dato=2017-04-20|fornavn=Monique Tello, MD|etternavn=MPH|språk=en|verk=Harvard Health}}</ref>. Enkelte strategier legger vekt på atferdsterapeutiske teknikker med mål om at mennesker med autisme kan lære visse ferdigheter, avlære, eller redusere «abnormal» adferd, for å optimalisere tilpasning og «normalt» funksjonsnivå<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Intensive behavioural interventions based on applied behaviour analysis for young children with autism: An international collaborative individual participant data meta-analysis|publikasjon=Autism|doi=10.1177/1362361320985680|url=https://doi.org/10.1177/1362361320985680|dato=2021-05-01|fornavn=Mark|etternavn=Rodgers|etternavn2=Simmonds|fornavn2=Mark|etternavn3=Marshall|fornavn3=David|etternavn4=Hodgson|fornavn4=Robert|etternavn5=Stewart|fornavn5=Lesley A|etternavn6=Rai|fornavn6=Dheeraj|etternavn7=Wright|fornavn7=Kath|etternavn8=Ben-Itzchak|fornavn8=Esther|etternavn9=Eikeseth|fornavn9=Svein|serie=4|språk=en|bind=25|sider=1137–1153|issn=1362-3613|pmc=PMC8108110|pmid=33482692|besøksdato=2021-10-03}}</ref>. Det er stor uenighet og mye diskusjon om terapeutiske strategier. Holdninger knyttet til autisme og nevrodiversitet er i stor forandring, både i befolkninger generelt, i de vitenskapelige miljøene som forsker på autisme og nevrodiversitet og ikke minst i skoleverk og institusjonene som tilrettelegger for mennesker med autismespekterforstyrrelser.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder