Redigerer Augustus Høcker (avsnitt)

==Yrkesliv==
Høcker arbeidet som eneste skarpretter i Bergen frem til sin død i 1721. Fra 1717 av hadde han [[Johan Heinrich Helmschläger]] som lærling, og denne etterfulgte ham i stillingen. Fra Bergen by oppebar Høcker 60 Riksdaler, og hadde dessuten rett til å kreve inn «mestermandstold» fra andre distrikter rundt Bergen. I tillegg til denne faste gasje fikk han også betalt per eksekusjon etter denne taksten:


{| class="wikitable"
|-
|+ Tabell 1: Prisliste for Skarpretteren 1698 
! Oppdrag !! Riksdaler 
|-
| For et Hoved med Sværd at afhugge || 10 
|-
| For et Hoved med Øxe at afhugge || 8 
|-
| For en Haand eller en Finger at afhugge || 4 
|-
| For et Hoved og en Haand at sætte paa Stejle for hver 2 Rdl || 4 
|-
| For en at hænge ||  10 
|-
| For en af Galgen at nedtage|| 4 
|-
| For en heel Krop at lægge paa Stejle og Hjul || 7 
|-
| For een at slaa Arme og Ben istykker paa og lægge paa Steile || 14 
|-
| For en Krop at nedgrave i Jorden || 3
|-
| For en død Krop at udføre af Bye || 2
|-
| For en at partere og lægge paa Steile || 12 
|-
| For hvert Knib med gloende Tænger || 2 
|-
| For at brændemærke || 4
|-
| For Kagstrygning || 5 
|-
| For at piske en ud af Byen|| 4 
|-
| For at udvise af Byen og af Herredet|| 4
|-
| For at brænde en Krop || 10
|-
| For at skrive Forbryderens Navn paa Galgen || 2
|-
| For Paskviller eller andet deslige at brænde || 3
|-
|}

Det ble etter hvert et ganske stort distrikt Høcker måtte betjene. Den Stavangerske skarpretter ser ut til å lagt ned sitt hverv allerede på midten av 1600-tallet. Hans embede ble lagt til den Christiansandske skarpretter, og Høcker ble den eneste fungerende skarpretter i hele [[Bergenhus Stift]], med andre ord [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Sunnmøre]]. Fra og med [[Romsdalen]] og nordover var det den Trondhjemske skarpretter som rådet. Allerede i året [[1700]] måtte Høcker reise til [[Luster]] i [[Sogn]] for å forestå henrettelsen av morderen [[Elling Asbjørnsen Hetne]]. På slike reiser var bøndene forpliktet til å yte skarpretteren fri skyss; hvis de nektet ble de bøtelagt. Det er eksempler på at skarpretteren ble ansett for å være så odiøs at bøndene heller tok boten enn å frakte ham.