Redigerer Athens historie (avsnitt)

== Arkaisk tid ==
[[Fil:Solon.jpg|thumb|250px|right|Solon]]
I flere bystater hadde en person fått en dominerende rolle i byens styre ved å manøvrere seg fram til nærmest [[diktator]]isk makt. Det første forsøket på å etablere seg som ''[[tyrann|turannos]]'' i Athen skjedde omkring 640 f.Kr., da [[Kylon]] sto bak et kuppforsøk. Det slo feil, men veien var lagt åpen for en annen tyrann. Athen fikk sine første nedskrevne lover i 621 eller 620 f.Kr, forfattet av Drakon. Disse har gått inn i historien som de originale [[drakoniske lover]], og strengheten i dem førte til mye misnøye.

Solons reformer tok for seg både økonomiske og politiske problemstillinger. ''Eupatridae''s økonomiske makt ble redusert ved å oppgi [[slaveri i antikkens Hellas|slaveri]] som straff for gjeld, store landeiendommer ble brutt opp og handel og kommersiell virksomhet ble frigitt. Dette tillot fremveksten for den urbane handelsklassen. Politisk delte Solon athenerne i fire klasser, basert på deres rikdom og deres evne til å utføre militærtjeneste. Den fattigste klassen, ''thetes'' som var majoriteten i befolkningen, fikk politiske rettigheter for første gang siden de kunne stemme i ''[[ekklesia (antikkens Hellas)|ekklesia]]'' (forsamling), men bare de øvre klassene kunne ha politiske embeter. Areopagos fortsatte å eksistere, men dens makt var redusert.

Det nye systemet la grunnlaget for det som til slutt skulle bli det [[athensk demokrati|athenske demokratiet]], men på kort sikt klarte det ikke å få slutt på konflikten mellom klassene. Etter 20 år med uro tok det folkelige partiet ledet av [[Peisistratos]], en fetter av Solon, makten. Peisistratos kalles vanligvis for en [[tyrann]], men det greske ordet ''tyrannos'' betyr ikke en ond og despotisk hersker, mer en som tok ledelsen gjennom makt. Peisistratos var faktisk en svært populær hersker, og han gjorde Athen rikt og mektig. Han la grunnlaget for athenernes herredømme til sjøs i [[Egeerhavet]]. Ordningen med de ni ''arkhonter'' fortsatte, men dette var et marionetteråd. Peisistratos sørget for at hans familie hadde embetene i staten. Athen blomstret under ham, og det er i denne perioden byen begynner å markere seg som et sentrum for kunsthåndverk og arkitektur.

Peisistratos døde i 527 og ble etterfulgt av sine sønner [[Hippias]] og [[Hipparkhos (tyrann)|Hipparkhos]]. De viste seg å være mindre velegnede herskere, og i 514 ble Hipparkhos myrdet av [[Harmodios og Aristogeiton]] etter en personlig krangel om en ung mann. Dette gjorde at Hippias etablerte et reelt diktatur, og det ble stadig mer presserende for de aristokratiske familiene å få fjernet Hippias. I 510 f.Kr. fikk de hjelp fra [[Sparta]] til å gjøre dette. Den nye lederen, [[Kleisthenes]], reorganiserte byen i ti ''[[fyle]]r'' (stammer), med den følge at aristokratiske bånd ble kuttet og mange som tidligere ikke hadde borgerrett nå oppfylte kravene og kunne delta i byens styre. Med dette var [[demokrati]]et født.

Reformene til Kleisthenes erstattet de fire tradisjonelle «stammene» (fyler) med ti nye som var oppkalt etter legendariske helter og som ikke hadde noe grunnlag i klassene. De var faktisk valgkretser. Hver stamme ble igjen delt inn i tre ''[[trittys|trittyer]]'' mens hver trittys hadde en eller flere ''[[deme]]r'', alt etter befolkningen til ''demoi'' som ble grunnlaget for det lokale styret. Stammene valgte femti medlemmer hver til ''[[boule]]'', et råd som ble styrte Athen til daglig. Forsamlingen ble den eneste gjenværende funksjonen til Areopagos. De fleste embetene ble fylt ved loddtrekning, men av opplagte grunner ble ti ''[[strategos|strategoi]]'' (generaler) valgt. Dette systemet forble forbausende stabilt, og med noen få korte avbrytelser ble det værende i mer enn 500 år, til romertiden, langt lenger enn noe moderne demokrati så langt har overlevd.