Redigerer Aspasia (avsnitt)

== Personlige og juridiske angrep ==

Perikles, Aspasia og deres venner var ikke immune fra angrep siden dominans i det [[athenske demokrati|demokratiske Athen]] ikke tilsvarte absolutt styre.<ref>Fornara-Samons, ''Athens from Cleisthenes to Pericles'', [http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft2p30058m&chunk.id=d0e2016&toc.depth=1&toc.id=d0e2016&brand=eschol/ 31]</ref> Hennes forhold til Perikles og hennes underliggende politiske innflytelse skapte mange reaksjoner. [[Donald Kagan]], en historiker ved [[Yale University]], tror at Aspasia var spesielt upopulær i årene etter [[den samoiske krig]].<ref>D. Kagan, ''The Outbreak of the Peloponnesian War'', 197</ref> [[Samos]] var i 440 i krig med Milet over [[Priene]], en antikk by i [[Jonia]] ved foten av [[Mykale]]. Miletene kom til Athen for å legge frem sin sak mot samoerne. Da athenerne beordret at de to partene skulle stoppe kampene og legge saken frem for Athen, nektet samoerne. I respons vedtok Perikles et dekret som sendte en ekspedisjon til Samos. Felttoget viste seg å være vanskelig og athenerne ble påført tunge tap før Samos var beseiret. Ifølge Plutark ble det antatt at Aspasia, som kom fra Milet, var ansvarlig for den samoiske krig, og at Perikles hadde dømt mot og angrepet Samos for å glede henne.

{| class="toccolours" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; width:30em; max-width: 40%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" | «Så langt var ikke det onde så alvorlig og vi var de eneste som led. Men nå dro noen unge drukkenbolter til Megare og tok med seg kurtisanen Simaitha. Megarerne var såret og dro så avgårde med to prostituerte fra Aspasias hus, og for disse tre horene ble Hellas satt i flammer. Perikles, med brennende raseri på sin olympiske høyde, slapp løs lynet, fikk torden til å tundre, vekket Hellas og vedtok et edikt som lød som sangen, at megarene skulle bannlyses både fra vårt land og fra våre markeder og fra sjøen og fra kontinentet.»
|-
| style="text-align: left;" | Fra [[Aristofanes]]' [[gresk komedie|komedie]], ''Akarnaniene'' (523-533)
|}

Før utbruddet av [[Peloponneskrigen]] (431–404), stod Perikles, noen av hans nærmeste, og Aspasia, overfor en rekke personlige og juridiske angrep. Aspasia ble særlig anklaget for å korrumpere kvinnene i Athen, for å tilfredsstille Perikles' perversjoner. Ifølge Plutark ble hun ført for retten for umoral, med komediepoeten [[Hermippos]] som anklager. Alle disse anklagene var antagelig ingenting mer enn ubevist sladder, men hele opplevelsen var bitter for den athenske lederen. Selv om Aspasia ble frikjent, takket være et sjeldent følsomt utbrudd fra Perikles, døde [[Feidias|Fidias]] i fengsel. En annen venn av ham, [[Anaxagoras]], ble angrepet av [[ekklesia (antikkens Hellas)|ekklesiaen]] for hans religiøse tro. Ifølge Kagan er det mulig at Aspasias rettssak og frifinnelse var senere diktning «hvor virkelig sladder, mistanker og uvørne vitser ble omgjort til en tenkt rettssak.» Anthony J. Podlecki, professor i klassisk historie ved University of British Columbia, antar at Plutark eller hans kilde muligens misforstod en scene i en komedie.<ref>A.J. Podlecki, ''Pericles and his Circle'', 33</ref> Kagan hevder at selv om vi tror på disse fortellingene, ble Aspasia frigjort med eller uten Perikles hjelp.<ref>D. Kagan, ''The Outbreak of the Peloponnesian War'', 201</ref>

[[Aristofanes]] legger i ''[[Akarnaniene]]'' skylden for Peloponneskrigen på Aspasia. Han hevder at [[det megariske dekret]]et til Perikles, som ekskluderte [[Megara]]  fra handel med Athen eller hennes allierte, var hevn for at megarere kidnappet prostituerte fra huset til Aspasia. Aristofanes beskrivelse av Aspasia, som ansvarlig for utbruddet av krigen med Sparta, kan reflektere minnet om den tidligere episoden som involverte Milet og Samos.<ref>A. Powell, ''The Greek World'', 259-261</ref> Plutark beretter også om ertende kommentarer fra andre komiske poeter som [[Evpolis]] og [[Kratinos]]. Ifølge Podlecki, er det [[Dovris]] som har lagt frem synet om at Aspasia satte i gang både samoerkrigen og Peloponneskrigen.<ref>A.J. Podlecki, ''Pericles and his Circle'', 126</ref>

Aspasia ble kalt den «nye [[Omfale]]», «[[Deianeira]]», «[[Hera]]» og «[[Helena]]».<ref>Fornara-Samons, ''Athens from Cleisthenes to Pericles'', [http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft2p30058m&chunk.id=d0e9775&toc.depth=1&toc.id=&brand=eschol/ 162-166]</ref> Ytterligere angrep på Perikles' forhold med Aspasia nevnes av [[Athenaios]].<ref>Athenaeus, ''Deipnosophistae'', 533c-d</ref> Selv Perikles' egen sønn Xanthippos som hadde politiske ambisjoner, nølte ikke med å sladre om sin fars privatliv.