Redigerer Askepott (avsnitt)

== Norske varianter ==
Det foraktede tredjebarnet som sitter og pirker i asken, er ikke en rolle som er begrenset til døtre. I [[Norge|norske]] folkeeventyr finnes [[Askeladden]], et navn som har sin likhet med Askepott, men Askeladden går ut av kjøkkenet og viser seg å være handlekraftig. Med unntaket av navn og utgangspunktet i asken er ikke Askeladden en mannlig ekvivalent til Askepott. 

Derimot samlet [[Asbjørnsen og Moe]] inn et annet eventyr hvor Askepott-motivet er nært: ''[[Kari Trestakk]]''. En betydelig del av eventyret er ulikt den tyske varianten grunnet det man kaller [[tradisjonsøkologi]]. Mens den tyske Askepott har referanser til det gamle tyske [[føydalsamfunn]]et, med borger og slottsball møter det norske bondesamfunnets Kari Trestakk kongssønnen utenfor kirken under og etter messa.

En annen variant som Asbjørnsen og Moe samlet inn (og utga i [[1852]]) er eventyret om ''[[Lindedronningen]]''. Her finner vi en dårlig behandlet heltinne, en slem stemor, en overnaturlig hjelper (Lindedronningen), en magisk kjole, kirken som møtested, tapt sko, skoen som ekteskapstest, mishandlet fot, fugler som vitner, og til slutt lykkelig ekteskap.

Den tsjekkisk-tyske filmen ''[[Tre nøtter til Askepott (1973)|Tre nøtter til Askepott]]'' er en av de mest kjente versjonene av Askepottfortellingene i Norge, og baserer seg på et eventyr av [[Božena Němcová]]. Denne Askepottfortellingen avviker fra andre varianter av eventyret på flere områder.