Redigerer Asiatisk villhund (avsnitt)

== Utbredelse ==
Dholhunden er svært tilpassningsdyktig, men ikke spesielt tallrik lenger. Tidligere fantes den fra det tidligere [[Øst-Europa]] og østover gjennom hele det sørlige Asia. Arkeologiske bevis viser også at villhunden i midtre og sen [[pleistocen]] og tidlig [[holocen]] fantes så langt vest som på [[Den iberiske halvøy]]a.<ref name="Ripoll"/>

[[Richard Reynolds]], en tidligere [[kurator]] ved [[Los Angeles Museum of Natural History]], identifiserte sju [[arkeologi]]ske funn av underkjever og tenner etter dholehunder, gjort ved [[San Josecito grotten]] i det nordvestre [[Mexico]]. Disse funnene ble senere (1971) bekreftet å stamme fra dholehunder av doktor [[Ronald M. Nowak]], verdens kanskje fremste autoritet på canider fra pleistocen. Av ukjente grunner ble imidlertid ikke funnene, som beviser at dholen en gang må ha hatt en betydelig utbredelse på den [[nordlige halvkule]], publisert før i 2009.<ref>[http://markgelbart.wordpress.com/2011/06/01/did-the-dhole-cuon-alpinus-range-into-southeastern-north-america-during-the-pleistocene/ Did the dhole (''Cuon alpinus'') range into southeastern North America during the Pleistocene? The Kubrick Theme. Blog at WordPress.com.]</ref>

I dag er den kun sparsomt og fragmentert utbredt fra [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]]-fjellene i [[Mandsjuria]] i [[øst]] til [[India]] i [[vest]], nord til [[Kashmir]] og [[Sibir]] og sør til [[Malayahalvøya]]. Dette inkluderer også mindre populasjoner i land som [[Russland]], [[Mongolia]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]] og [[Tadsjikistan]]. Bestanden er mange steder svært fragmentert og det hersker stor usikkerhet for de rosa områdene på kartet. Trolig er den alt utryddet flere steder. IUCN SSC Canid Specialist Group anslo i 2011 at det nå finnes omkring 2&nbsp;500 ville dholehunder tilbake.<ref name="Durbin" />