Redigerer Arwad (avsnitt)

===Korstogstiden===
På siste halvdel av 1200-tallet, i korstogstiden, ble øya Ruad brukt som et brohode for korsfarerene. Det var det siste stykke land som korsfarerne klarte å holde på i Det hellige land ds de kjempet en tapende kamp mot muslimene. 

Korsfarerer hadde mistet kontroll over fastlandet i 1291 og [[kongedømmet Jerusalem]] var blitt flyttet til øya [[Kypros]]. Sent i 1300, i et forsøk på å koordinere militæroperasjoner med den [[Ilkhanatet|mongolske]] leder [[Mahmud Ghazan|Ghazan]],<ref name=schein-811>Schein, s. 811</ref> oppstilte kypriotene en landbasert styrke på omkring 600 menn: 300 under [[prins Amalrik av Tyr|Amalric av Lusignan]], sønn av [[Hugo III av Kypros]], og en lignwnde styrke fra [[tempelridderne]] og [[hospitalridderne]].<ref name=schein-811/> Mennene og og deres hester ble fraktet fra Kypros til Ruad,<ref name=schein-811/><ref name=demurger-147>Demurger, s. 147</ref> og fra der raidet de [[Tartus|Tortosa]] mens de ventet på forsterkinger fra mongolene.<ref name="demurger-147"/><ref>''The Trial of the Templars'', [[Malcolm Barber]], 2nd edition, page 22.</ref> Da mongolene ikke nådde frem, ble de fleste kristne styrkene tvunget tilbake til Kypros, men de lot en garnison ble tilbake på Ruad, bemannet av roterende grupper av forskjellige kypriotiske styrker. [[Pave Klemens V]] fikk formelt øya av tempelridderne, som i 1302 hadde en garnison med 120 riddere, 500 bueskyttere og 400 syriske hjelpere, under tempelridderen [[maréchal]]  [[Barthélemy de Quincy]].

I februar 1301 nådde mongolene frem med en styrke på 60&nbsp;000, men kunne ikke gjøre stort annet enn plyndringstokt omkring i Syria. Den mongolske leder [[Kutlushah|Kutluka]] stasjonerte 20&nbsp;000 ryttere i [[Jordandalen]] for å verne [[Damaskus]], der en mongolsk guvernør ble innsatt.<ref>Jean Richard, p.481</ref> Kort tid etter måtte de likevel trekke seg tilbake. 

De egyptiske [[mamelukk]]ene, som hadde systematisk tatt kontroll over Palestina og Syria, prøvde å ta Ruad i tillegg. En mamelukkflåte landsatte en styrke på øya og kjempet et slag mot tempelridderne før de la en lang beleiring omkring øya, som kulminerte med [[Ruads fall]] og korsfarerne som måtte overgiseg den 26. september 1302, etter løfter om fritt leide bort fra øya.<ref>Demurger, s.156</ref> Løftet blet ikke holdt: Alle bueskytterne og de syriske hjelperne ble drept, og tempelridderne sendte til fengsel i Kairo.<ref>''The Trial of the Templars'', Malcolm Barber, s.22</ref>