Redigerer Are Torgilsson Frode (avsnitt)

== Ares forfatterskap ==
Den boka Snorre Sturlasson nevner er ''[[Íslendingabók]]'' (''Islendingenes bok''), og da som den første som ble skrevet på norrønt språk (i motsetning til latin). Rundt hundre år før Snorres skrifter, en gang mellom [[1122]] og [[1133]], skrev Are Frode en kort oversikt over Islands historie fra den første innvandringen og fram til 1122. Den ble skrevet i to utgaver. Den eldste, som dessverre har gått tapt, inneholdt også en ''konungaæfi'', en kronologi over de norske kongene. Denne utgaven har blitt priset for at den la grunnlaget for den nordiske historieskrivingen, bestemte viktige epoker og viste deres sammenheng med mindre viktige hendelser. Den andre utgaven finnes nå på [[Árni Magnússon institutt]] i [[Reykjavík]].<ref>Den bevarte utgaven er merket som AM 113 a fol og AM 113 b på Árni Magnússon institutt.</ref>

Are Frode skriver «uten kunstneriske pretensjoner, nøkternt og beint fram, som oftest i muntlig stil. Han nevner alltid kilden for opplysningene sine, og han viser til hendinger i andre land for tidsfestingens skyld.».<ref>Beyer, Harald og Edvard, ''Norges litteraturhistorie'', Oslo 1978, side 38.</ref> Hans skrifter er preget av kritisk vilje og tillegges derfor stor troverdighet. På Haukadal ble Are kjent med klassisk utdannelse. Hans skrivestil viser at han var fortrolig med de latinske kronikørtradisjonene, men samtidig tok han opp i seg den [[Muntlig litteratur|muntlige fortellerteknikken]] som var svært levende i [[Norge]] og på Island.

Det er mulig at Are Frode har bidratt til de eldste delene i den kollektive ''[[Landnámabók]]'', som hovedsakelig ble skrevet av hans samtidige [[Kolskegg Frode]], og som på [[1200-tallet]] ble videreført av andre skribenter igjen. Boken er et enestående vitnesbyrd om Islands sagatid eller landnåmstid. Her nevnes det rundt 400 landnåmsmenn, hvor de kom fra, hvor de slo seg ned, hvem som var gift med hvem, og hvilke etterkommere de fikk. Alt i alt er mer enn 3000 mennesker nevnt og 1400 bosettere. Dette verket ble referanseverket til alle senere sagaforfattere.

Når Are Frode blir nevnt i andre skrifter, blir det referert til hans bøker i flertall: «Bror Gunnlaug sier at han især har skrevet sammen hva han har funnet i Are prest den frodes bøker...»<ref>Jónsson, Finnur, ''Are hinn fróði Þorgilsson og Ares forfatterskab'', København 1930</ref>

Det har gitt antagelsen at han var forfatter av flere titler enn ''[[Íslendingabók]]'', forutsatt at flertallsbenevnelsen ikke viser til ulike kopier og avskrifter av sistnevnte bok. Det er et par av de anonyme sagaene som forsøksvis har blitt tilskrevet Are Frode, blant dem ''[[Ævi Snorra goða]]''.