Redigerer Arcadius (avsnitt)

===Romersk keiser i Konstantinopel===
Ved farens død i 395 ble [[Romerriket]] delt i to. Hans bror [[Honorius]] ble keiser i [[Vestromerriket]] med sete i [[Roma]] og han selv i det østlige, [[Østromerriket|bysantinske riket]] med sete i [[Konstantinopel]] som hadde vært Romerrikets hovedsete siden 330. 

Ifølge kildene var Arcadius en svak og lite effektiv keiser som i det meste av sin tid var påvirket og styrt av forskjellige ministere og sin hustru Aelia Eudoxia. Da Arcadius’ far døde, overtok formynderen [[Flavius Rufinus]] styringen. Det ble hevdet at ''[[magister militum]]'' [[Stilicho]], vestromersk general, ønsket å ha direkte kontroll over begge keiserne, og det er antatt at han fikk Rufinus myrdet av [[Gotere|gotiske]] leiesoldater i [[395]], skjønt endelig bevis for Stilichos medvirkning til mordet mangler. Den spente konkurransen og politiske sjalusien mellom de to lederfigurene utgjør en hovedtråd i den første delen av Arcadius' styre. Arcadius' nye rådgiver, [[evnukk]]en [[Eutropius (konsul)|Eutropius]], tok rett og slett Rufinus' plass som makten bak den østlige keisertronen. Mordet kan være forklaringen på at Arcadius' regjeringstid var preget av et kjølig forhold til Vestromerriket.

Arcadius ble også dominert av sin hustru Aelia Eudoxia som overbeviste sin ektefelle i [[399]] om å avskjedige Eutropius, som holdt et [[Romersk konsul|konsulembete]], på høyden av hans makt. Det samme året, den 13. juli 399, utstedte Arcadius et edikt som beordret at alle ikke-kristne og hedenske templer øyeblikkelig skulle bli revet.

Eudoxias innflytelse ble sterkt motarbeidet av [[Johannes Khrysostomos]], [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|økumenisk patriark i Konstantinopel]], som mente at hun hadde benyttet seg av sin families formue for å få kontroll over keiseren. Eudoxia benyttet seg av sin innflytelse til å få Chrysostomos avsatt i [[404]], men hun døde senere det samme år ved en for tidlig fødsel. Hun fødte Arcadius fire barn: tre døtre, Pulcheria, Arcadia og Marina og sønnen [[Theodosius II|Theodosius]], som siden ble keiser. Theodosius regjerte sammen med sin far som juniorkeiser og ved Arcadius’ død overtok han riket og ble keiser.

Arcadius var dominert for resten av sin tid av [[Anthemius]], den [[praetoriansk prefekt|praetorianske prefekt]], og som inngikk fred med Stilicho i vest. Arcadius selv var mest opptatt av å framstå som en from kristen enn han var med politiske eller militære spørsmål, og han døde i [[408]] med kontroll over riket kun i navnet. Arcadius er bevart for ettertiden med [[forum]], ''Xērolophos'', som ble bygget i hans navn på den syvende åsen i [[Konstantinopel]]. En søyle der feiret hans «seier» over den gotiske lederen [[Gainas]], skjønt arbeidet ble avsluttet etter Arcadius' død av hans sønn Theodosius.