Redigerer Arbeidet (avsnitt)

===NKPs sterke avis===
Ved partisplittelsen i 1923 fulgte partiet i Bergen [[Norges Kommunistiske Parti]], men beholdet sitt gamle navn. ''Arbeidet'' ble dermed organ for NKP i Bergen, og kommunistpartiets viktigste organ på [[Vestlandet]]. Fra 1928 fikk avisen undertittelen ''«Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale»''.<ref name="npresse" />

Tidlig på 1920-tallet sto ''Arbeidet'' sterkt i Bergen, som den dominerende arbeideravisen og fagbevegelsens talerør. Da [[Arbeiderpartiet]] etter splittelsen prøvde å opprette en konkurrerende avis i byen strandet forsøket.<ref>Side 165. [[Einhart Lorenz]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1</ref> Først i 1927 klarte AP å etablere ''[[Bergensavisen|Bergens Arbeiderblad]]'' som en konkurrent til ''Arbeidet''.

Vinteren 1929-30 ble ''Arbeidet'' i tillegg rammet av en aksjon som stanset avisen. Typografene gikk til streik. Den utløsende faktoren var manglende - eller forsinket - lønnsutbetaling. NKP oppfattet det imidlertid som en politisk aksjon mot avisen, og mobiliserte i fagbevegelsen på Vestlandet til støtte for ''Arbeidet''. Samorganisasjonen støttet avisen, mens typografenes forening fremmet alvorlige anklager om streikebryteri.  Resultatet av denne avisstriden ble en dyp og langvarig splittelse i fagbevegelsen i byen.<ref>Side 249-250. [[Just Lippe]]: ''Norges Kommunistiske Partis historie'', Bind 1, Oslo 1963</ref>

På siste del av 1930-tallet var det til slutt NKPs sentrale problemer som fikk ''Arbeidet'' i kne. I Oslo klarte man nå bare å få ut partiets sentralorgan ''[[Arbeideren]]'' som ukeavis, samtidig som partiets Trondheims- og Bergens-avis kom daglig. Sett med [[Komintern]]s og NKP-ledelsens øyne var det en uholdbar situasjonen. Partiet besluttet å prioritere daglig utgivelse av ''Arbeideren'', - på bekostning av de andre avisene. Sommeren 1937 vedtok NKP å selge partiavisenes trykkerier i Bergen og Trondheim. Utgivelsen av ''Arbeidet'' kunne bare fortsette i den grad den lot seg finansiere lokalt.<ref>Side 92. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

Tross dette fortsatte ''Arbeidet'' som dagsavis til september 1938 før den stanset. Etter et kort tids opphold var den dessuten tilbake, nå med to aviser per uke. Etter et nytt forsøk på å skaffe penger og et par nye uker som dagsavis stanset den igjen i desember.

31. mars året etter klarte imidlertid avisen å gjenoppta driften. Nå kom den som ukeavis, trykt på ''[[Hardanger Arbeiderblad]]s'' trykkeri i [[Odda]].

Sammen med NKPs andre aviser ble ''Arbeidet'' til slutt forbudt [[15. august]] [[1940]].