Redigerer Arbeiderpartiet (avsnitt)

=== 1918–1927: Fra revolusjon til revisjon ===
{{utdypende artikkel|Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|Arbeiderpartiets partisamling i 1927}}
Etter første verdenskrig og [[den russiske revolusjon]] radikaliserte Arbeiderpartiet seg til å bli et revolusjonært parti for proletariatet. Arbeiderpartiet valgte med det å bli medlem av [[Den kommunistiske internasjonale]] (Komintern) i 1919. Innmeldelsen førte til splittelse av partiet og høyrefløyen brøt seg løs og dannet to år senere [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. I 1923 ble Ap ekskludert av Komintern etter at flertallet på landsmøtet tok avstand fra [[Moskvatesene]], og det var dermed duket for en tredje splittelse. Denne gangen gikk venstrefløyen ut av partiet og dannet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP). Ungdomsorganisasjonen til AP, [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] (NKU), fulgte NKP etter bruddet.

I løpet av 20-tallet gikk Arbeiderpartiet bort fra tanken om væpnet verdensrevolusjon, og i 1927 slo Arbeiderpartiet seg sammen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti igjen. NKP forble et selvstendig parti. Ved stortingsvalget samme året gikk Ap kraftig frem og ble Norges største parti på Stortinget, noe det har vært siden. Arbeiderpartiet var fortsatt en tilhenger av sosialismen som ideologi, men hadde gått fra å være et tilsynelatende revolusjonært parti til å bli et [[revisjonisme|revisjonistisk]] [[sosialdemokratisk]] parti. Spørsmålet er hvor revolusjonært partiet egentlig hadde vært. Ap opprettholdt etter bruddet med NKP en revolusjonær retorikk.{{tr}} Ungdomsforbundet til partiet fikk for eksempel navnet [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]].