Redigerer Arbeiderkommisjonen av 1885 (avsnitt)

== Arbeidervern som politisk tema ==
Arbeidervern hadde blitt et sentralt politisk tema, som var tatt opp på den politiske agendaen i flere europeiske land. Arbeiderklassen ble i perioden mer organisert, og ble også en stadig viktigere gruppe velgere. [[Venstre]], som nylig hadde kommet i regjering, så på arbeiderne som sine velgere. Før opprettelsen av [[Arbeiderpartiet]] i 1887 var Venstre det foretrukne partiet for arbeiderne. For Sverdrup var det viktig å knytte seg til den sosial-radikale fløyen i Venstre, som i Kristiania Arbeidersamfund hadde argumentert for at Venstre skulle føre en aktiv arbeiderpolitikk.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204068|tittel=Sosialhjelpstaten blir til: norsk sosialpolitikk 1740-1920|etternavn=Seip|fornavn=Anne-Lise 1933-|dato=1994-01-01|utgiver=Gyldendal|isbn=8205221863|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Sverdrup hadde tidligere hevdet at det kommende århundret ville være «de sosiale spørsmåls tidsalder», og det var derfor naturlig at Sverdrup tok opp arbeidervern som poltitisk tema som statsminister.<ref name=":0" /> For Sverdrup var det viktig at «de egentlige arbeidere» ble representert, og to arbeidere fikk også plass i kommisjonen.<ref name=":0" />

Frykten for at arbeiderne skulle gjøre opprør var også en viktig faktor bak ønsket om å regulere arbeidervernet.<ref name=":1" /> Kong Oscar II uttrykte i brevet til Sverdrup at det var viktig at arbeiderne forsto at Kongen og regjeringen ønsket arbeidernes beste, og at arbeidernes interesser ble ivaretatt innenfor det bestående samfunnssystemet.<ref name=":0" /> Dette kommer også frem gjennom Indredepartementets [[proposisjon til Stortinget]].