Redigerer Arabere (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Arab world.png|thumb|right|[[Den arabiske verden]].]]
Første gang ordet «araber» dukket opp var i en [[Assyria|assyrisk]] inskripsjon fra [[853 f.Kr.]], hvor [[Shalmaneser III]] lister opp kong [[Gindibu]] av ''mâtu arbâi'' (arabisk land) blant de folkene han beseiret i [[slaget om Karkar]]. Noen av navnene som ble listet opp i disse tekstene er [[arameisk språk|arameiske]], mens andre er de første kjente tilfellene av urarabiske dialekter. ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[jødedom]]mens bibel og ''[[Det gamle testamente]]'') henviser på samme måte noen ganger til folk som kalles ''`arvi'' (eller varianter av denne) oversatt som «arabisk» eller «araber». Rekkevidden av det [[hebraisk]]e begrepet på dette tidlige stadiet er uklart, men det ser ut til å ha referert til forskjellige ørken-boende stammer i [[Den syriske ørken]] og [[Arabia]]. Dets tidligste bekreftede bruk henviser til de sørlige «[[qahtanitt]]»-araberne og forekommer mye senere.

Proto-arabiske, dvs antikke nordlige arabiske, tekster gir et klarere bilde av arabernes inntog i historien. De tidligste av disse tekstene er hverken skrevet med det moderne arabiske alfabetet eller dets [[nabateansk alfabet|nabateanske]] forgjenger, men i varianter av det epigrafiske sørarabiske ''[[musnad]]'' og begynte i det [[8. århundre f.Kr.]] med de [[hasaeanere|hasaeanske]] inskripsjonene i det østlige [[Saudi-Arabia]], og fortsatte fra det [[6. århundre f.Kr.]] med de [[lihyanitter|lihyanittiske]] tekstene (i sørøstre Saudi-Arabia) og de [[thamudikker|thamudiske]] tekster. Senere kom [[safaitter|safaittiske]] inskripsjoner (som begynte i det [[1. århundre f.Kr.]]) og de mange arabiske personnavnene som er gitt i nabateanske inskripsjoner (som riktignok er skrevet på arameisk). Fra rundt det [[100-tallet]] f.Kr. avslører noen få inskripsjoner fra [[Qayat al-Faw]] (nær [[Sylayyil]]) en dialekt som ikke lenger regnes som urarabisk, men førklassisk arabisk.

På [[300-tallet]] e.Kr. hadde de arabiske kongedømmene til [[lakhmidene]] i det sørlige [[Irak]] og [[ghassanidene]] i det sørlige [[Syria]] dukket opp rett sør for området som kalles for [[den fruktbare halvmåne]]. De var konstant i krig og endte opp med å alliere seg med henholdsvis [[sasanide-dynastiet|sasanidene]] og [[Det bysantinske riket]]. Deres hoff stod bak noen bemerkelsesverdige eksempler av før-islamsk arabisk diktning og for de få bevarte før-islamske arabiske inskripsjonene i det arabiske alfabetet. Lakhmide-riket ble oppløst av sasanidene i [[602]], mens ghassanidene holdt ut til de ble slukt av ekspansjonen til [[islam]].

På [[700-tallet|700-]] og [[800-tallet]] skapte araberne (hovedsakelig [[umayyad]]ene og senere [[abbasidene]]) et rike hvis grenser berørte det sørlige [[Frankrike]] i vest, [[Kina]] i øst, [[Lilleasia]] i nord og [[Sudan]] i sør. Dette var et av de største landimperiene i historien. Gjennom store deler av dette området, spredte araberne religionen islam og det arabiske språket (språket til [[Koranen]]) gjennom frivillig og tvungen konvertering og assimilasjon. Mange grupper ble kjent som «arabere» ikke gjennom arv men gjennom [[arabisering]]. Dermed kom begrepet ''arabisk'' over tid til å inneha en videre betydning enn det opprinnelige etniske begrepet. Mange arabere i Sudan, [[Marokko]], [[Algerie]] og andre steder ble arabere gjennom [[kulturell sammensmeltning]].

[[Arabisk nasjonalisme]] erklærer at arabere er forent i felles historie, kultur og språk. Arabiske nasjonalister tror at arabisk identitet dekker mer enn ytre fysiske karakteristikker, [[rase]] eller [[religion]]. En lignende ideologi, [[Panarabisme]], tar til orde for at alle arabiske land skal samles til én [[stat]].