Redigerer Antikkens religionskritikk (avsnitt)

== Religiøse forandringer ==
I perioden mellom [[500-tallet f.Kr.|500-tallet]] og [[300-tallet f.Kr.]] begynte den tradisjonelle greske religion å miste sin betydning. Da mytene som nå ble nedskrevet fikk faste former opphørte de med en å være en del av en levende og muntlig tradisjon. I kunsten ble gudene menneskeliggjort, og ble ikke lenger fremstilt som opphøyde og fjerne vesener, men ble isteden værende på like fot med mennesket. Mange guddommer ble importert utenfra, en tendens som ble ytterligere forsterket i de påfølgende århundrer. De greske statene ble oppslukt og innlemmet i [[Romerriket|det romerske riket]] og den rasjonelle naturfilosofi vant hurtig innpass erobrerne og tendensen til en svekkelse av den tradisjonelle religionen til fordel for nye eller avvisning av all religion gjentar seg i Roma.

[[Fil:Solidus Julian-transparent.png|thumb|Keiser Julian, her avbildet på en mynt, var konvertert til kristendommen, men hans interesse for kunst, litteratur og gresk mytologi fikk ham likevel til å avvise religionen.]]
Samfunnet i de greske bystatene og i Roma i tiden like før vår tidsregnings begynnelse var kjennetegnet av en [[pluralisme]], [[internasjonalisme]] og [[urbanisering]]. Det betydde at det gammelkjente verdensbilde ofte ble utfordret av fremmede uttrykk og at tilknytningen til den tradisjonelle kultur ble svakere da mange flyttet inn til byene.<ref>Warburg, Margit: ''New Age og gamle dage, Religion og globalisering i dag og i [[Hellenisme|hellenistisk]]-[[Romerriket|romersk]] tid''</ref> Den rasjonalistiske filosofi opplevde i [[Roma]] i [[100-tallet f.Kr.]] en oppblomstring, men da keiserdømmet kom og [[Augustus]] tok makten i Roma ble de religionskritiske strømninger undertrykt, blant annet gjennom en fast kontroll av religionsutøvelsen.

Den rasjonelle religionskritikk opplevde et kortvarig tilbakekomst under den [[Senantikken|senhellenistiske]] keiser [[Julian den frafalne]] som uten hell forsøkte å avskaffe [[kristendom]]men som den nye statsreligionen. I hans øyne var denne religionen ikke stort bedre enn de øvrige tradisjonelle og irrasjonelle religioner som de gamle filosofer hadde kritisert.