Redigerer Anne-Cath. Vestly (avsnitt)

== Stil og tema i forfatterskapet ==
Et hovedtema i Vestlys forfatterskap er respekten for barns opplevelser. Barnas synsvinkel og hverdagsopplevelser er gjennomgående i de fleste fortellingene.<ref name="LFBL" /><ref name="TØ" /><ref name="Viken" /> Vestlys stil var allerede fra de første bøkene om Ole Aleksander preget av en «antiautoritær grunnholdning. Hun skildret et samvær mellom barn og voksne som var preget av samspill og gjensidig respekt.»<ref name="KBV90" /> «Vi ser ingen motsetning mellom tilpasning og lystutfoldelse i Vestlys forfatterskap. De voksne er ikke tegnet som autoritære, og Tirilltoppens sosiale normer er bare sjelden kunstige og hemmende.»<ref name="ÅS01" />

Barneperspektivet er også ivaretatt i språket. En analyse av ''[[Lillebror og Knerten]]'' (1962) viser at språket preges av en stiltone som er nær barns egen, med stor grad av muntlighet, bruk av appellativer (''mor, far, damen, butikkmannen, snekkeren'') i stedet for egennavn, naiv besjeling (''bussen hadde nok hatt det fryktelig travelt i ettermiddag''), konkret forståelse av preposisjoner, [[pleonasme]]r, gjentagelse av substantiv i stedet for å bruke [[pronomen]], og språklig redundans.<ref name="Slåtten" /> Det muntlige i språket har sammenheng med at tekstene opprinnelig er skrevet for opplesning, og bruken av ''du-form'' i lytter-/leserhenvendelse har også bakgrunn fra radio.<ref name="MBR" />

Et bidrag til undringsperspektivet i fortellingene er den gjentatte bruken av ''flytte-motivet'', og møtet med en ny verden.<ref name="ÅS01" /> Undring og underliggjøring skapes også når vante oppgaver skal løses av nye, utrente aktører, som når Auroras far gjør husarbeid.<ref name="ÅS01" />

Bøkene til Vestly er episodiske. Boka og hovedpersonene utgjør en ramme for flere små og avsluttede hendelser. Også dette har bakgrunn i radioprogrammets struktur, med daglige og like lange episoder. Fortellingen måtte framstå som avsluttet og samtidig ha sammenbindende trekk, som lokket lytteren tilbake dagen etter.<ref name="MBR" /><ref name="Skjønsberg" />

Et annet gjennomgående tema er det stadig utvidede bildet av samfunnet; hvem som hører til, og hvordan man organiserer hverdag, familieliv og samfunn for å inkludere flere. Gjennom forfatterskapet kom bybarna, yrkesaktive mødre, aleneforeldre, stefamilier, funksjonshemmede og innvandrere til å bli tematisert og alminneliggjort. «Gjennom vekslingen mellom Tirilltoppen og Huset i skogen framheves begge livsformers særdrag – og begge relativiseres: Én livsform er aldri den eneste og absolutte.»<ref name="ÅS01" /> 

Vestly har et tydelig og gjennomgående budskap om solidaritet, nøysomhet, og samarbeid, og en like tydelig brodd mot statusjag og materialisme.<ref name="NBL" /><ref name="LFBL" /><ref name="BRV" /> På 1970-tallet ble hun karakterisert som «sosialdemokratisk samarbeidsideolog» og kritisert for en «tilslørende harmoni»<ref name="KBV90" /> og for å isolere samfunnsproblemer i familiesfæren.<ref name="BRV" /><ref name="HR" /> Andre peker på at bøkene mangler «noen av de elementer som får barn til å vokse, noe som bl.a. yter motstand.»<ref name="OA99" /> Forfatterskapet må imidlertid sees i lys av sine rammer og premisser, heter det i ''Norsk barnelitteraturhistorie'': «Hun har villet skape trygghet og livstro og oppnår det ved ikke å åpne for andre konflikter enn dem som finner sin løsning innenfor hennes rammer, hennes fiksjonsunivers.»<ref name="BRV" />

Tidsfaktoren i bøkene har blitt problematisert. Personer som var barn i bøkene fra 1950-årene, er fremdeles barn i 1990-årene, sammen med barn som ble født på 1970-tallets bøker. Samtidig har samfunnsbildet endret seg i bøkene, slik at bøkene ikke gjenspeiler en bestemt tidsalder. Det er «samtidsskildring, men fremdeles med kronologisk ambivalens.»<ref name="OA99" /> «Hvis noen virkelig begynte å se på alderen på personene mine og se på årstallene da bøkene kom ut, ville de finne mye rart!» har Vestly selv sagt.<ref name="EP09" />