Redigerer Anna Louisa Karsch (avsnitt)

===Diktning===
Anna Louisa Karsch begynte sin dikterkarriere som leilighetsdikter. Etter utbruddet av [[sjuårskrigen]] ble hennes hyllingsdikt til [[Fredrik II av Preussen]] spredd over hele landet, og dette førte til at hun fikk innpass i Berlins litterære sirkler. Kongen lovet henne pensjon og et nytt hus, men glemte henne etter at nyhetens interesse bleknet ved hoffet, og hun sank ned i fattigdom.

Den nye kongen, [[Fredrik Vilhelm II av Preussen]], oppfylte imidlertid forgjengerens lovnader, og i sitt nye hus fortsatte hun å skrive dikt livet ut.

[[Johann Wilhelm Ludwig Gleim]] utropte Karsch til ''den tyske [[Sapfo]]'', men på begynnelsen av 1800-tallet var hun nesten fullstendig glemt, og i den grad hun var husket ble diktene framstilt som smakløse og motbydelige. Dette kan oppfattes som en hyllest til originalitet og ikke til perfeksjon, for Karschs dikt er hjertefølte og oppriktige i en grad som var nær ukjent innen den formelle, kunstlete og lettbeinte lyrikken som dominerte i hennes tid.

Karschs datter [[Caroline Luise von Klencke]] ble en kjent lyriker og dramatiker. Carolines datter, [[Helmina von Chézy]], huskes som forfatter fordi [[Franz Schubert]] skrev scenemusikken til hennes skuespill ''Rosamunde'' (1823). Helmina skrev også librettoen til [[Carl Maria von Weber]]s opera ''[[Euryanthe]]''.