Redigerer Anna Kriebel Vanzo (avsnitt)

== Grevinne Kriebel Vanzo ==
[[Fil:Anna Kriebel Vanzo 1902.jpg|miniatyr|Anna Kriebel Vanzo ved åpningen av Frimurerlogen i Trondhjem, 1902. Avistegning]]
I 1891 giftet hun seg med Vittorio Vanzo. De bosatte seg i Milano. Etter giftermålet trakk hun seg mer og mer tilbake fra offentligheten. Hun og mannen fikk tre barn i løpet av kort tid,<ref>Det er mulig de fikk flere barn, men artikkeloppretters kilder omtaler bare disse tre, som ble født i løpet av få år.</ref> og ifølge trondhjemsavisen ''Dagsposten'' hadde hun valgt «Familielivets Lykke fremfor den straalende Kunstbane som laa foran hende»''.'' Hun opptrådte aldri mer i noen opera, men fortsatte som konsertsangerinne, som regel akkompagnert av sin mann.<ref>Wilhelmsen (1973), s. 156</ref>

I 1897 var hun igjen en tur i Norge, denne gang som gift kvinne med grevinnetittel. Hennes mann var også med, og akkompagnerte henne ved flere konserter, blant annet i Trondhjem, der det nå hersket den rene Kriebel Vanzo-feberen, ifølge ''Dagsposten''.

Da Trondhjems viktigste konsertscene gjennom nærmere 90 år<ref>[[Olavshallen]] ble innviet i 1989, og overtok da som hovedscene for klassisk musikk.</ref>, [[Trondhjems Provincialloge#Losjebygningen|Frimurerlogens konsertsal]], skulle innvies i 1902, var Anna Kriebel Vanzo den første kunstneren som opptrådte der. Samme år sang hun rollen som Donna Anna i [[Don Giovanni|''Don Juan'']] ved [[Nationaltheatret]] i Oslo.<ref>{{Kilde bok|tittel=Maud Hurums Operahistorie 1749–2000|etternavn=Hurum|fornavn=Maud|utgiver=Opera Forlag|år=2008|isbn=9788292845004|utgivelsessted=Oslo|side=58|sider=|kapittel=|sitat=På Nationaltheatret var det i 1902 premiere på Don Juan med Halfdan Rode som forføreren på hovedscenen, Jens Berntsen var Leporello, Dagny Skarseth gjorde Donna Elvira og Lalla Wiborg Scott-Hansen var Zerlina. Anna Kribel-Vanzo og Gabrielle Bidenkap alternerte som Donna Anna}}</ref><ref>Kildene har ulike opplysninger. Informasjonen om operarollen i 1902 harmonerer ikke med opplysningen om at hun aldri mer deltok i operaer, etter giftemålet med Vanzo.</ref>

Hun var i Trondhjem under kroningen av [[Maud av Norge|dronning Maud]] og [[Haakon VII|kong Haakon]] i slutten av 1906, og sang da et solistparti i [[Johan Halvorsen]]s kroningskantate, medvirket ved en kirkekonsert og holdt to egne konserter.

I 1912 konserterte hun i Norge for siste gang. Også denne gang fikk hun gode kritikker. På tidligere konsertturneer hadde hun i hovedsak sunget operaarier. Denne gang hadde hun valgt et litt annet program. Hun sang [[Johann Sebastian Bach|Bach]], [[Franz Schubert|Schubert]], [[Robert Schumann|Schumann]] og [[Claude Debussy|Debussy]], og en avisanmelder skrev rosende også om hennes tolkning av dette repertoaret. Den «tilfredsstillet de fleste Krav til denne vanskelige og fordringsfulde Sangart».<ref>Wilhelmsen (1973), s. 158</ref> 
{{Sitat|Forleden var Sangerinden Frøken Kriebel oppe hos os. Det er virkelig et ægte Sangtalent, det bedste i dette Land. Stor Stemme, som hun har lært at bruge – og en hel Portion Glød|[[Edvard Grieg]] om Anna Kriebel, i et brev til [[Frants Beyer]] 6. september 1886.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Edvard | utgivelsesår = 1993 | tittel = Brev til Frants Beyer 1872-1907 | isbn = 8200215938 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070104138 | side = 102 }}</ref>}}

Hun døde i Milano 1. februar 1926. Dødsfallet kom overraskende på hennes venner i Norge, russisk-norske [[Victoria Bachke]] og hennes søster, sangeren [[Valentine Rostin]], som hadde studert sang med grev Vanzo. Søstrene hadde besøkt ekteparet Vanzo i Milano bare to måneder tidligere og syntes da Anna virket som hun var ved god helse.<ref>{{Kilde bok|tittel=Victoria : med vilje og kjærlighet|etternavn=Dugstad|fornavn=Jorunn|utgiver=Communicatio forlag|år=2017|isbn=9788283240085|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=129; 135|kapittel=|sitat=}}</ref>