Redigerer Anders Hovden (avsnitt)

=== Prestegjerningen ===
I 1891 ble Anders Hovden kallskapellan på [[Lista]], og mottok [[ordinasjon]] som [[prest]]. I 1898 ble han innsatt som hjelpeprest i [[Oslo bispedømme|Kristiania bispedømme]]. Herfra fikk han også et friår, slik at han i 1900 kunne foreta en reise i [[Sør-Europa]]. Da han året etter returnerte ble han kalt som kapellan til [[Krødsherad]]. Samtidig ble han kritisert av sine prestekollegaer fordi han preket på landsmål, men bygdesokningene sluttet seg opp om ham og rettet til å tale dialekt. Ungdomslaget søkte om å få ta noen av [[Elias Blix]]' salmer i bruk, og vant avstemningen etter en hard strid med de mer konservative prestene. Da han i 1916 ble kalt til sogneprest i Ålesund, reagerte lokale pietetister så sterkt på den frilyndte presten at han trakk seg fjorten dager senere.<ref name="Halse" />

I 1910 ble Hovden kalt til prest i [[Melhus]], og i 1920 ble han [[sokneprest]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Men han brukte også mye tid på å reise omkring på stevner som folketaler.

Anders Hovden ble tatt med i komiteen som utarbeidet ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', og satt også i redaksjonen for ''[[Nynorsk salmebok]]'' ([[1925]]). De andre medlemmene i komiteen var biskopene [[Peter Hognestad]] og [[Bernt Støylen]]. Om arbeidsfordelingen mellom dem, skal Hovden ha sagt: «Hognestad var kald og klok, Støylen var varm og klok. Sjølv var eg berre varm». Anders Hovden ble en av de største bidragsyterne til Nynorsk salmebok med 128 tekster. Språket hans er kraftfullt, og salmene preget av naturpoesi og nasjonal religiøsitet. «[[Fagert er landet]]» er en av hans mest folkekjære salmer. Den ble skapt en vakker vinterkveld i [[1907]] mens han gikk på ski langs [[Krøderen]]. Til tross alle de nye salmene han diktet viste likevel Hovden seg som en markant motstander av å fornye den norske [[salme]]tradisjonen gjennom å forkaste de eldre salmene. Han ønsket heller å bygge på de gamle religiøse folketonene og deres tonalitet.