Redigerer Anders Arrebo (avsnitt)

===Biskop i Trondhjem, og avsettelse===
Bare 31 år gammel ble han i 1618 utnevnt til biskop i [[Trondhjem]]. Biskopembetet ble av kort varighet. Han mistet embedet i [[1622]] på grunn av rykter om et skjødeløst levnet. Sommeren 1619 hadde han deltatt i et bryllup som hadde vart i flere dager. Under festlighetene hadde han deltatt i «jægerdansen», hvor parene skiltes, og når de møttes igjen omfavnet og kysset hverandre. Verre var imidlertid at han en morgen i et felles soverom for menn og kvinner var blitt sett kun halvt påkledt sittende på en seng i selskap med to kvinner.<ref>Tamm, s. 24f</ref> I 1621 hadde han atter vært til bryllup og hadde her danset og sunget og endog drukket en skål til Sankt Benedikts minne, noe som var upassende for en luthersk geistlig.<ref>Tamm, s. 25</ref> 

I 1622 kom Christian IV til Norge for å delta i rettertinget i Bergen, hvor Arrebo stod anklaget.<ref>Tamm, s. 24</ref> Rettssaken fant sted med Christians personlige deltagelse og med norske biskoper og fem medlemmer av riksrådet som dommere. Dommen falt den 31. juli 1622 og lød på at Arrebo ikke levde opp til den norske kirkeordinans av 1607. Han ble dømt for 

::''«letfærdig sang at synge, unodelig dans at danse, Sankt Bents minde at drikke udi aftenlag og værtsskab, tromme at slå på til dans og sådanne rim at digte, som stor turbation medfulgte -- og det, som mere er, med at holde sig i enrum og på fordægtige steder til fremmede kvindespersoner og på sengen hos dennem, endogså ikke udi alle sine klæder -- hvilke fagter og gebærder allesammen ere imod den høviskhed og ærbarhed, som en superintendent og biskop bør at følge --.»''<ref name="Tamm 26">Tamm, s. 26</ref>

Arrebo flyttet til [[Malmö]], og som en botsgjerning begynte han her å gjendikte [[Davids salmer]] til dansk. Utgivelsen ble en så stor suksess at kongen etterga hans tidligere forseelser og gjeninnsatte ham i et presteembete i Vordingborg – en stilling han hadde til sin død.