Redigerer Andefugler (avsnitt)

== Biologi ==
Adapsjonene tilpasser disse fuglene i større og mindre grad til et liv i nær tilknytning til [[vann]], og de finnes både i [[limnisk]]e og [[marin]]e miljøer. Mange av artene har et [[nebb]] som er utrustet med en såkalt [[nebbnegl]] ytterst. Neglen ender i en liten krok og fungerer som et arbeidsredskap for fuglene, enten for grave i bunnslammet eller for å fange [[fisk]] og [[bløtdyr]] med. De fleste artene har [[svømmehud]] mellom tærne og er effektive [[svømming|svømmere]], men noen er mer primitive og mangler eller har kun delvis svømmehud. Disse fuglene er tilpasset en mer [[terrestrisk]] tilværelse som [[vadende fugler|vadere]] og beiter på kanskje både i grunt vann og på land. Noen har adapsjon for [[dykking]] og fanger maten neddykket, mens andre svømmer i vannoverflaten og beiter under vannflaten så langt hodet og halsen rekker.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

Andefugler har generelt store kropper og relativt små hoder i forhold til kroppen. Alle arter kan fly, og vingene er typisk svært kraftfulle, men ikke spesielt store i forhold til den generelle størrelsen. Artene må derfor stort sett slå med vingene under flukt, bortsett fra korte glideflukter når de flyr i [[formasjon]] og når de glideflyr inn for landing. [[Svaner|Svanene]] tilhører faktisk de største fuglene som kan fly, og et par av artene kan vei opp mot {{nowrap|15–15,5 kg}} eller mer. For å komme på vingene trenger de største fuglene fart. Svaner og store gjess bruker derfor både vingene og føttene til å skape framdrift når de skal ta av fra vannflaten eller bakken.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

Mange av artene er [[trekkfugl]]er, som flyr i [[plogformasjon]] over lange avstander under vår- og høsttrekkene. Dette gjør de for å spare [[energi]] under den lange flyturen, gjennom å surfe på hverandres trykkbølger (en [[turbulens]] som skapes av [[vinge]]n når fugler flyr). Generelt kan man hevde, at arter som [[hekking|hekker]] på høye [[breddegrad]]er er trekkfugler som trekker til lave breddegrader når [[hekketid]]en er over, og når ungene har blitt sterke nok til å gjennomføre høsttrekket mot overvintringsplassene. Andre arter er [[standfugl]]er eller [[nomadisk]]e stand- og trekkfugler, som følger tilgangen på mat og vann.<ref name="Carboneras (2018b)"/>

[[Hekketid]]en varierer, både med arten, utbredelsen og [[årstid]]en. Fugler som [[hekking|hekker]] på høye [[breddegrad]]er er stort sett trekkfugler som hekker da våren inntreffer, enten det er på [[den sørlige halvkule]] eller [[den nordlige halvkule]]. Fugler som hekker på lave breddegrader hekker som oftest i nær tilknytning til enten [[regntid]] eller [[tørketid]]. I tropiske områder kan enkelte arter hekke året rundt, kanskje med én eller to topper som gjerne henger sammen med tilgangen på mat. Tilgangen på mat påvirker også når hekkingen starter for alle arter.<ref name="Carboneras (2018b)"/>