Redigerer An-Magritt (film) (avsnitt)

== Mottagelse ==
Det ble på 1960-tallet ansett som et risikabelt foretak for en filmregissør å overføre kjente klassiske litterære verk til film, og ikke minst var det en utfordring for Skouen å gjenskape Falkbergets episke form på lerretet. Da filmen hadde premiere i 1969, var de fleste kritikerne imidlertid enige om at Skouen hadde lykkes i å gjenskape et av Norges mest kjente og kjære litterære verk på film.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.bergen-filmklubb.no/Arkiv/CINEMATEKET_USF/hosten_2005/AN-MAGRITT.html 
 |tittel=AN-MAGRITT 
 |utgiver=Bergen Filmklubb 
 |forfatter= 
 |dato=2005 
 |sitat= 
 |besøksdato=2008-09-9 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080513162532/http://www.bergen-filmklubb.no/Arkiv/CINEMATEKET_USF/hosten_2005/AN-MAGRITT.html 
 |arkivdato=2008-05-13 
}}</ref>

Filmen ble meget godt mottatt av Aftenpostens- og Dagbladets anmeldere da den kom.

[[Aftenposten]]s Sven Krohn skrev blant annet:<blockquote>«Falkbergets malmfulle diktning bryter gjennom marg og bein og like inn i hjertet på oss hos Skouens sterke gjendiktning på film av romansyklusen ''Nattens brød''. Resultatet er så meget mer beundringsverdig… Filmens helt dominerende og bærende kraft er Liv Ullmann som med sin varme og blendende innlevelse fyller alle krav til fremstillingen av den betagende kvinneskikkelsen An-Magritt».</blockquote>[[Dagbladet]]s Arvid Andersen var også imponert og skrev blant annet følgende:<blockquote>«''An-Magritt'' er ikke blitt en slavisk gjenfortelling av stoffet, slik vi så det i fjernsynsfilmen om ''Skipper Worse'', men filmen er blitt en krevende kunstnerisk gjendiktning på høyt nivå. Skouen har vist stor journalistisk finesse i forkortelse og tilstramning om et vesentlige, han har avslørt filmskaperens evne til å konsentrere i megetsigende bilder det som ellers måtte skildres omstendelig og vedvarende».<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Braaten, Lars Thomas
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1995
  | artikkel=
  | tittel= Filmen i Norge
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Norge
  | forlag=
  | side=277
  | isbn=82-417-0195-0
  | id=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref></blockquote>Filmen fikk terningkast seks av ''VGs'' anmelder. «...skuespillerne med Liv Ullmann i spissen har i høy grad bidradd til å formidle forfatterens hensikt og egentone», skrev anmelderen.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016196903052EjAj81KWnaL4nmcj93M0CyL100201010r0u&x=60efd87be893f55a2838eb3da552bc31</ref>

En kritisk motstemme var ''[[Dagbladet]]''s [[Harald Kolstad (filmkritiker)|Harald Kolstad]], som i sin anmeldelse «“An-Magritt”: En dissens» kalte ''An-Magritt'' en «drittfilm» og en «spekulasjon i alibier».<ref>{{Kilde avis|tittel=“An-Magritt” En dissens|avis=Dagbladet|etternavn=Kolstad|fornavn=Harald|dato=1969-03-28|utgave=}}</ref> Kolstad mente at filmen var symptomatisk for enkelte tendenser innenfor norsk filmproduksjon, som blant annet en mangel på forståelse for [[auteurteori]] og regissørens kunsteriske frihet, samt en tendens til å «gjemme seg bak litterære mellommenn og husguder». Selvom han berømmet Ullmann og Oscarsson for sine «respektable rolletolkninger», mente han at miljøskildringen var lite overbevisende, og at de øvrige karakterene ikke var annet enn «staffasje». Kolstads artikkel fikk mye oppmerksomhet, og skulle gjøre ham beryktet som en høyst kritisk stemme innenfor norsk filmanmeldelse.<ref>{{Kilde www|url=http://montages.no/2014/06/harald-kolstads-kronikk-an-magritt-en-dissens/|tittel=Harald Kolstads kronikk «An-Magritt: En dissens»|besøksdato=2021-12-15|forfattere=Dag Sødtholt|dato=2014-06-16|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Montages.no}}</ref>