Redigerer Amalie Christie (avsnitt)

===Karriere===
Amalie Christie debuterte i Oslo i [[1938]]. Under [[andre verdenskrig]] engasjerte hun seg for forfulgte [[jøde]]r i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Oslo politidistrikt|Oslo-politiet]] for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly. 

Etter krigen engasjerte hun seg for dødsdømte nordmenn fra den tapende siden. Amalie Christie opplevde det meste av det 20. århundre, og var hele livet like konsekvent i avvisningen av menneskefiendtlige ideologier som nazisme og kommunisme og i forsvaret for humanistiske idealer. Amalie Christie hørte sammen med ektemannen Dan Lindholm i 1940- og 1950-årene til kretsen av yngre norske antroposofer rundt [[Jens Bjørneboe]], [[André Bjerke]], [[Lisel Bjørneboe]] m.fl.

Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot [[popmusikk]]en i TV-debatter i 1960-årene, og ble særlig kjent for en TV-debatt i [[NRK]] om sangen ''[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]'', det norske bidraget i [[Eurovision Song Contest]] i 1969. Låtskriver [[Arne Bendiksen]] deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «[[vulgær|vulgariteten]]» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «[[vampyr]]». Revyartisten [[Elisabeth Granneman]] bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med [[luktesalt]].<ref>[[Jostein Pedersen]], ''[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 Jostein Pedersen: Absolutt Grand Prix, Volum 1] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 |date=20131111155035 }}'' fra mic.no</ref>