Redigerer Alkaios (avsnitt)

== Poetiske sjangrer ==
[[Fil:Alcaeus (poet) - Project Gutenberg eText 12369.png|thumb|right|Alkaios <br /> En antagelig autentisk mynt fra Lesbos. På ene siden Alkaios' profil, på den andre profilen til [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]]. Mynten skal ha tilhørt Fulvius Ursinus til den endte på det kongelige museum i Paris, og ble gravert av Chevalier Visconti, ifølge J. Easby-Smith<ref>Easby-Smith, J. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co.</ref>]] 
Verkene til Alkaios er konvensjonelt inndelt i fem [[Sjanger|sjangre]]:
* ''Politiske sanger:'' Alkaios skrev ofte om et [[Politikk|politiske]] emne, omtalte maktkampene på Lesbos med lidenskapen og kraften til en [[partisan]], forbannet sine motstandere (''fragment 129''), gledet seg over deres død (som i drikkesangen i ''fragment 332''), kom med fryktinngytende kommentarer om konsekvensene av manglende politisk handling (''fragment S262 side''), og formante sine kamerater til å vise [[Helt|heroisk]] trass (som i en av hans [[allegori]]er «skipet-som-samfunnet», ''fragment 6''). I sin kommentar om Alkaios som en politisk poet observerte den lærde [[Dionysios fra Halikarnassos]] at «...hvis du fjernet versemålet, ville du finne politisk retorikk.»<ref>''Imit. 422'', sitert av David Campbell i ''Greek Lyric Poetry'', side 286</ref>
* ''Drikkeviser:'' I henhold til grammatikeren [[Athenaios]] benyttet Alkaios enhver anledning som unnskyldning for å drikke og han har gitt flere sitater for å vise det.<ref>Athenaues ''10.430c''</ref> Alkaios formanet sine venner til å drikke i feiringen av en tyranns død (''fragment 332''), «å drikke bort sine sorger» (''fragmentene 335, 346''), «å drikke fordi livet er kort» (''fragment 38A''), og [[ordtak]]et «i vinen er sannheten» (latin: ''in vino veritas'') som Alkaios er den eldste kjente kilde til (''fragment 333''), «å drikke seg gjennom vinterstormene» (''fragment 338'') og «drikke seg gjennom varme sommerdager» (''fragment 347''). Det sistnevnte diktet er en [[parafrase (lingvistikk)|parafrase]] av et vers fra [[Hesiod]],<ref>Hesiod ''Op.'' 582-588</ref> omstøpt i [[askepiadisk versemål]] og på [[Aiolisk gresk|aiolisk dialekt]].
* ''Hymner:'' Alkaios sang om gudene i de [[homer]]iske hymners ånd, men tilsynelatende mer som underholdning for sine venner enn for å ære gudene, og i samme versemål som han benyttet i «verdslig» lyrikk.<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Clasical Press, s. 286</ref> Det finnes for eksempel fragmenter i [[sapfisk versemål]] som lovpriser [[dioskurene]] (''fragment 34a''), elven [[Maritsa|Evros]] (''fragment 45''), den lengste elven som bare renner innenfor [[Balkan]]s grenser, men betydningsfull i Lesbos' mytologi, ettersom det skal ha vært nedover denne elven at hodet til [[Orfeus]] fløt, fortsatt syngende, før det i noen versjoner fløt videre til Lesbos<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Clasical Press, s. 292-293</ref> der havstrømmene drev dem i land, hvor hodet tjente som [[orakel]] og etter hvert ble mer berømt end [[oraklet i Delfi]], så [[Apollon]] angivelig ba sin sønn og rival om å slutte å profetere.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC666MH_spelios-cave-of-antissa-the-oracle-of-orpheus GC666MH Hulen og helligdommen ved Antissa, ''geocache]</ref> [[Hermes]] skal ha stått for musikken. (''fragment 308b'') Ifølge Pomponius Porphyrion ble den siste hymnen etterlignet av [[Horatius]] i en av hans sapfiske [[ode]]r (C.1.10: ''Mercuri, facunde nepos Atlantis'').<ref>Campbell, David A. (1985): «Monody» i: ''The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature'', P. Easterling & E. Kenney (red.), Cambridge University Press, s. 213</ref>
* ''Kjærlighetssanger:'' Bortimot alle Alkaios' [[Erotikk|erotiske]] dikt som ble omtalt med misbilligelse av [[Quintilian]], er sporløst forsvunnet. Det finnes en kort referanse til hans kjærlighetsdikt hos [[Cicero]].<ref>Cicero: ''Tusc.Disp.'' 4.71</ref> Horats som ofte etterlignet Alkaios, tok i et vers opp ett av dennes favorittemner – Lykos med det sorte hår og øyne (C.1.32.11-12: ''nigris oculis nigroque/crine decorum''). Alkaios kan ha skrevet mer amorøst om Sapfo, slik et sitat (''fragment 384'') tyder på, men at dette har gått tapt.
* ''Forskjellige emner:'' Alkaios skrev om en rekke ulike emner på måter iblant fremstår selvmotsigende for dem som ønsker å lese hans karakter ut av diktene. Grammatikeren [[Athenaios]] siterte en del vers om [[parfyme]]rte salver for å vise hvor lite soldataktig dikteren kunne være (''fragment 362''),<ref>Athenaeus ''15.687d''</ref> og han siterte Alkaios' beskrivelser av hvordan veggene i huset var dekorert med våpen (''fragment 357'') som tegn på hvor uvanlig soldataktig han kunne være for en lyrisk poet.<ref>Athenaeus ''14.627a''</ref> Han hyllet sin brors dåder som babylonsk [[leiesoldat]] (''fragment 350'') og lyrikk på et sjeldent versemål, nemlig sapfisk versemål på [[jonere|jonisk]], presentert som ytret av en ulykkelig pike (''fragment 10B''), «''Ulykkelige meg, som deler all denne ulykke!''» Dette etterlignes muligens av Horats i samme versemål (C.3.12: ''Miserarum est neque amori dare ludum neque dulci'').<ref>Campbell, David (1985): «Monody» i: ''The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature'', P. Easterling & E. Kenney (red.), Cambridge University Press, s. 214</ref> Han skrev også sapfiske vers om homeriske temaer, men i en uhomerisk stil hvor han sammenlignet [[Helena|den skjønne Helene]] ufordelaktig med [[Thetis]] som var mor til [[Akilles]] (''fragment 42'').