Redigerer Aleksander I av Makedonia (avsnitt)

=== Absolutt greker ===
Aleksander mente å nedstamme fra [[grekere]] fra byen [[Argos]], derav navnet på hans kongeslekt, [[argeadedynastiet]], og hevdet at halvguden [[Herakles]], men andre grekere, kanskje særlig Athen, betraktet Makedonia for å være helt eller delvis barbarisk ved at de snakket en tykk dialekt av gresk og lå i utkanten av den greske verden.<ref> Errington, Malcolm (1993): ''A History of Macedonia'', University of California Press, s. 4: «Beskyldninger i antikken om at makedonerne var ikke-grekere hadde helt sin opprinnelse i på den tiden da Athen kjempet mot Filip II. Den gang som nå, politisk kamp skapte fordommer. Oratoren Aiskines fant det en gang nødvendig, for å motvirke fordommene som ble kraftfullt oppmuntret av hans motstandere, å forsvare Filip i denne saken og beskrev ham ved et møte i det athenske folketinget som "helt og holdent gresk". Demosthenes beskyldninger lente seg på framtoningen av troverdigheten av faktumet, åpenbart for enhver tilskuer, at levestilen til makedonerne, ved å være bestemt av særskilte geografiske og historiske forhold, var forskjellige fra de til en gresk bystat. Denne fremmede leveviset var imidlertid vanlig til vestlige grekere i Epiros, Akarnania og Aitolia, foruten også til makedonerne, og deres grunnleggende greske nasjonalitet ble aldri betvilt. Kun som en konsekvens av politisk uenighet med Makedonia ble saken i det hele tatt reist.» (oversatt av Wikipedia)</ref>

Da Aleksander ville delta i [[Antikkens olympiske leker|de olympiske leker]] ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]]<ref> [[Herodot]]os, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=5.22 5.22]</ref><ref> [[Junianus Justinus]], [http://www.forumromanum.org/literature/justin/texte7.html#2 7.2.14]</ref> kanskje i år 504 f.Kr.,<ref> Hammond, N.G.L & Griffith, G.T. (1979): ''A History of Macedonia''. Bind 2, Oxford: Clarendon Press. Omtale av John Cale i [http://www.jstor.org/discover/10.2307/1087658?uid=3738744&uid=2&uid=4&sid=21101931957367 ''Phoenix'', Vol. 35, No. 3] (høsten 1981), s. 262-267</ref> ble det protestert og hevdet at han som makedoner ikke var greker. Lekenes dommere, ''hellanodikai'', ved [[Elis]] kom sammen og avgjorde at han var greker og han hadde rett til å delta på lik linje med alle andre grekere.

Aleksander ønsket å framstå som greker og modellerte sitt hoff etter Athen og han ønsket poetene [[Pindar]]os og [[Bakkylides]] velkommen hos seg og understøttet dem, og de begge dediserte dikt til hans pris.<ref> Hornblower, Simon (2006): [http://books.google.no/books?id=6DvQzarrRRYC&dq=Thucydides+And+Pindar:+Historical+Narrative+And+the+World+of+Epinikian+Poetry&hl=no&sa=X&ei=rmU6UdzfL-rP4QTV94CYDg&ved=0CDIQ6AEwAA ''Thucydides and Pindar: Historical Narrative and the World of Epinikian Poetry''], Oxford University Press, ISBN 0-19-924919-9. s. 180</ref>

De tidligste referansene til en athensk ''proxenos'', et opplegg hvor en borger utvalgt av bystaten huset en utenlandsk ambassadør på egen kostnad, og ble godtgjort med en hederstittel fra staten, som levde under perserkrigene, ca 490 f.Kr., er fra Aleksander.<ref> Lashley, Conrad et al: ''Hospitality'', ISBN 0-08-045093-8, s. 25</ref>