Redigerer Aleksandar I av Jugoslavia (avsnitt)

=== Snikmordet ===

Aleksandars reformer og «sterke» styresett gav støtet til dannelsen av flere opprørske nasjonalistgrupper som var mot det kongelige diktaturet. Mens han var på besøk i Marseille i Frankrike i 1934, ble han myrdet av den bulgarske nasjonalisten Velichko Kerin (ofte omtalt under hans revolusjonspseudonym [[Vlado Chernosemski]]).

De første rapportene fra attentatet var kaotiske og direkte ukorrekte. Det ble først rapportert at kroatiske nasjonalister stod bak. Senere ble det funnet et tsjekkisk pass på drapsmannen som identifiserte han som Petrus Kalemen. Etter dette ble hans nasjonalitet enda mer uklar. Det ble tidlig klart at passet var forfalsket og oppmerksomheten ble rettet mot mer håndfaste bevis. Attentatmannen hadde en tatovering på venstre arm. I etterhånd er det forskjellige versjoner av hva den bestod av, men det er klarhet i at det var en hodeskalle med bein i kryss under. I tillegg var det noen store bokstaver. En jugoslavisk journalist som så dette identifiserte det som logoen til Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (VMRO).

Attentantmannens fingeravtrykk ble sendt fra Paris til Sofia og derfra til Beograd. Den 17. oktober ble det offentliggjort at Vlado Chernosemski var drapsmannen. Like etterpå ble det foretatt flere arrestasjoner av kroater i Frankrike. I avhørene av de arresterte kom det fram at [[Ante Pavelić]] var implisert. Jugoslavia rettet anklager mot Ungarn. Den ungarske utenriksminister Tibor Eckhardt forsvarte seg med å peke på Jugoslavias indre problemer, der kroater og makedonere følte seg undertrykket av serberne. Han påstod videre at attentatet var planlagt av kroatiske samfunn i Buenos Aires i Argentina og Youngstown i Ohio og ikke i Ungarn.<ref>Chicago Daily Tribune 8. desember pp.1-2: Eckhardt 1964:164</ref>

Avisen The Daily Mail lanserte i oktober 1934 en teori om en forbindelse mellom drapene på Aleksandar og den franske utenriksministeren [[Louis Barthou]] og drapene på [[Ion Duca]] og [[Engelbert Dollfuß]]. Avisen spekulerte også i at den rumenske utenriksministeren [[Nicolae Titulescu]] var nestemann. Det er antydet at kilde for denne informasjonen var et intervju med den anti-nazistiske M. Koester etter attentatet på Duca. Det ble også påstått en tysk involvering, men denne ble aldri bevist.

Det ble også rettet beskyldninger mot Frankrike og at politiet med vilje hadde latt Chernosemski komme lett til. Men det viste seg at det franske politiet hadde avfyrte flere skudd inn i folkemengden i panikk. Den franske regjeringen var sparsom med opplysninger. Vitner til attentantet hadde fortalt at Chernozemski hadde avfyrt ti skudd mot Aleksandar. Barthou, tre kvinner og et barn var blitt skutt av «ukjente revolvere», ifølge den franske regjeringen. Disse «ukjente revolverne» hadde samme kaliber som politiets våpen.<ref>De Launay, Jacques. 1974. ''Les Grands Controverses de l'histoire contemporaine 1914-1945. Nyon, Switzerland: G.V. Service.''</ref> Ingen av de vestlige maktene, Italia, Tyskland eller England bistod i etterforskningen. Frankrike sluttet også etter en stund å etterforske og la ikke mye ressurser i saken.

{{Serbisk monark|Forgjenger=[[Petar I av Jugoslavia|Petar I Karađorđević]]|Land=Jugoslavia|Etterfølger=[[Petar II av Jugoslavia|Petar II Karađorđević]]|Startår=1921|Sluttår=1934}}