Redigerer Alberto Fujimori (avsnitt)

== 1992 «Fuji-kupp» ==
I Fujimoris første periode ble begge kamre i kongressen kontrollert av partiene APRA og FREDEMO, dette bremset Fujimoris mulighet til å få gjennom de lovene han foreslo. Som et svar på dette gjennomførte han den 5. april 1992 et kupp mot sin egen regjering, kalt «autogolpe» på spansk, eller «Fuji-kupp».

Fujimori oppløste kongressen og utskrev nyvalg til en ny kongress, «Congreso Constituyente Democrático» (den demokratiske konstitusjonskongressen). Han fikk majoritet i denne nye kongressen som deretter la frem utkast til en ny grunnlov og vedtok den. Han supplerte også dommerstanden og begrenset borgerlige rettigheter med nye beredskapslover og portforbud, og vedtok spesielle lover mot terrorisme.

I begynnelsen var det lite innenlandsk motstand mot kuppet, stort sett ble det godtatt. En meningsmåling som ble foretatt rett etter kuppet anslo at det hadde oppslutning fra 73 % av befolkningen. Den økonomiske og politiske situasjonen var så dårlig at for de fleste peruanere kunne situasjonen bare gå mot det bedre; Fujimoris djerve økonomiske reformer ble sett på som en suksess.

Internasjonale reaksjoner til kuppet var imidlertid negative. Internasjonale finansinstitusjoner utsatte planlagte lån, og [[USA]] frøs all hjelp til Peru (unntatt humanitær hjelp), det samme gjorde [[Tyskland]] og [[Spania]]. [[Venezuela]] brøt de diplomatiske forbindelsene og [[Argentina]] tilbakekalte sin ambassadør. [[Chile]] støttet et argentinsk forslag om å ekskludere Peru fra [[Organisasjonen av amerikanske stater]]. Kuppet så ut til å true den økonomiske gjenreisningspolitikken og vanskeliggjorde arbeidet med å rydde opp i gjelden til IMF.

Forbindelsene med USA var anstrengt allerede før kuppet; Fujimori var mot å inngå en avtale som ville øke amerikanske og peruanske militære tiltak for å begrense produksjonen av [[kokain]]. Selv om Fujimori til slutt undertegnet avtalen i 1991, var forholdet fortsatt dårlig. Peruanere så narkotika primært som et amerikansk problem, og den minste av de mange bekymringer de selv hadde (økonomisk krise, [[gerilja]]opprør og [[kolera]]epidemier).

To uker etter kuppet endret imidlertid [[George H.W. Bush|Bush]]-administrasjonen sin politikk og anerkjente Fujimori som Perus legitime leder. USA og OAS var enige om at Fujimoris kupp hadde vært ekstremt, men man ønsket ikke en videre negativ utvikling i landet, slik man hadde sett under hans forgjenger. Kuppet kom også rett etter at USA og media hadde fokusert stadig mer på de negative følger av geriljabevegelsen «[[Sendero Luminoso]]». USAs viseutenriksminister for Latin-Amerika, Bernard Aronson sa følgende i den amerikanske [[kongressen]]:

{{Sitat|Verdensopinionen og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner må fokusere verdens oppmerksomhet på trusselen som «Sendero» innebærer.. Latin-Amerika har sett vold og terror, men ikke noe på en skala som det «Sendero» representerer... og vær klar over at om «Sendero» skulle få makten, så vil vi se... folkemord.}}

Fujimori hevdet selv at kuppet var nødvendig for å bryte den fastlåste situasjonen som Peru var i etter Garcías presidentperiode<ref>{{Kilde www |url=http://www.congreso.gob.pe/museo/mensajes/Mensaje-1992-1.pdf |tittel=Dokument fra congreso.gob.pe |besøksdato=2005-11-07 |arkiv-dato=2006-06-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060623135142/http://www.congreso.gob.pe/museo/mensajes/Mensaje-1992-1.pdf |url-status=død }}</ref>, kritikere mente at han ikke hadde kunnet gjennomføre sin drastiske liberalisering av økonomien med den oppløste kongressen.