Redigerer Albertine (roman) (avsnitt)

== Synsvinkel og virkemidler ==
Alt hva leseren ser og hører blir presentert gjennom Albertine, med noen få unntak. Det er avstand mellom det Albertine sier og det hun tenker. Albertines hjem blir skildret tidlig i boken som et mørkt lite sted. De eneste bildene på veggene er bildet av kongen og dronningen. Iakttageren Krohg forteller om hvordan folk er kledd, spesielt hvordan de fine fruene og mennene er kledd.

Forfatteren har lagt handlingen til et konkret sted, som Karl Johans gate og utkanten av Oslo. Krohg ville la leseren se sitt eget samfunn i et speil. Han skildret en historie slik det virkelig var i samtiden, og fortellingens «skitne realisme» var nok også noe av grunnlaget for at boken ble beslaglagt.

Gjentagelse er et virkemiddel Krohg bruker flittig, spesielt av replikker og tanker. Ofte blir de samme tankene beskrevet, bare i en noe annen synsvinkel enn tidligere. Setningene er korte og de er ofte delt opp med tankestreker, noe som gjør teksten ekstra lett å lese.

Miljøet i boken spiller en viktig rolle for personer og deres holdninger og utvikling. Bokens moral er at det er en kausalårsak mellom fattigdom og moralisme, fattigdom og prostitusjon. Albertine ender som hun gjør på grunn av samfunnets karakter og tilstand.

Krohgs mening var at romanen skulle være et kampskrift mot den offentlige prostitusjon, men han var også opptatt av de fattige kvinnenes urettferdige og vanskelige situasjon. Det ble også understreket av hans artikler og ikke minst hans malerier. Etter store demonstrasjoner og press på daværende statsminister [[Johan Sverdrup]], ble offentlig prostitusjon i den norske hovedstaden avskaffet bare et par år etter utgivelsen av ''Albertine''.