Redigerer Albert Einstein (avsnitt)

== Yrkeskarriere ==
Etter endt matematikk- og fysikkutdanning ved ETH Zürich søkte Albert en rekke jobber, blant annet som ungdomsskolelærer, men fikk avslag. I [[1903]] fikk han fast stilling som patentbehandler innen elektromekanikk ved det sveitsiske patentbyrået i [[Bern]].<ref>Nå kjent som {{Kilde www|url =http://www.ipi.ch/E/institut/i1.shtm|tittel =Swiss Federal Institute of Intellectual Property|besøksdato =2006-10-16|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20060717061438/http://www.ipi.ch/E/institut/i1.shtm|arkivdato =2006-07-17|sitat =|url-status=død}}. Se også deres {{Kilde www|url =http://www.ipi.ch/E/institut/i1094.shtm|tittel =FAQ about Einstein and the Institute|besøksdato =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070928123835/http://www.ipi.ch/E/institut/i1094.shtm|arkivdato =2007-09-28|sitat =|url-status=død}}</ref> Han likte arbeidet og ble i stillingen i syv år. På fritiden arbeidet han med teoretisk fysikk. Han dannet en lærd diskusjonsforening og studerte særlig Ernst Mach og [[David Hume]] som han ble tydelig filosofisk inspirert av.<ref name="GalisonClocksMaps">{{Cite book
| last = Galison | first = Peter | title = Einstein's Clocks, Poincaré's Maps: Empires of Time | url = https://archive.org/details/einsteinsclocksp00gali | publisher = W.W. Norton | location = New York | year = 2003
| isbn = 0393020010 }}</ref>

I løpet av denne tiden skrev Einstein flere vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De handlet om [[termodynamikk]] og [[statistisk fysikk]] og ga resultater som tilsvarte hva [[Josiah Willard Gibbs|J. Willard Gibbs]] ved [[Yale University]] omtrent på samme tid var kommet frem til.

=== Artikler i ''Annalen der Physik'' ===
{{refforbedreavsnitt}}
I [[1905]] publiserte han fire artikler med vidtrekkende innvirkninger: Han introduserte den [[spesiell relativitetsteori|spesielle relativitetsteorien]], forklarte den [[fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]], [[brownsk bevegelse|brownske bevegelser]] og utledet dessuten sin berømte [[masseenergiloven|ligning]] {{Nowrap|''E'' {{=}} ''mc''<sup>2</sup>}} som relaterer energi og masse.<ref>{{Citation| last = Hawking | first = S. W. | author-link = Stephen Hawking | year = 2001 | title = The Universe in a Nutshell | publisher = Bantam Books | isbn = 0-55-380202-X}}</ref> Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse, og la grunnlag for [[kjernefysikk]]en.
[[Fil:Albert_Einstein_%28Nobel%29.png|thumb|right|Einstein i 1921]]

Tre av de fem artiklene han publiserte det året i ''Annalen der Physik'', blir i ettertid ansett å være blant de viktigste moderne bidrag innen fysikk. For blant annet artikkelen om den [[Fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]] fikk han nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i [[1921]]. 

Det vakte derimot ikke særlig oppmerksomhet i samtiden at Einstein hadde lagt frem sine teoriee, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han tok [[doktorgrad]]en ved [[Universitetet i Zürich]], men ble ikke ansatt som foreleser ved universitetet. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ved patentbyrået ble også avslått, og først året etter fikk han det opprykket.

=== Videre karriere ===
I [[1908]] [[habilitasjon|habiliterte]] han seg ved [[Universitetet i Bern]] og ble året etterpå ansatt som professor ved [[Universitetet i Zürich]]<ref>{{Citation| last = Pais | first = Abraham | year = 1982 | title = Subtle is the Lord. The Science and the Life of Albert Einstein | publisher = Oxford University Press | id = ISBN 0-19-520438-7 | page = 522 }}</ref>. På denne tiden arbeidet han hovedsakelig med [[varmestråling]] og dens egenskaper basert på sin teori om at den kunne beskrives som bestående av [[kvant|energikvant]] (senere kalt ''[[foton]]er''). Men allerede da hadde han også begynt å tenke på en utvidelse av sin spesielle relativitetsteori for å inkludere [[tyngdekraft]]en. I tillegg skrev han et viktig og mer fenomenologisk arbeid om [[diffus stråling]] – et fenomen som bidrar til det visuelle inntrykket av at himmelen er blå.<ref>[http://www.pbs.org/wgbh/nova/einstein/genius/ Levenson, Thomas] - «Einstein's Big Idea», ''Public Broadcasting Service'', 2005.</ref> 

I [[1911]] fikk Einstein et fullt professorat ved det tyskspråklige [[Karlsuniversitetet]] i [[Praha]]. Herfra publiserte han de første arbeidene om [[tyngdekraft|gravitasjonens]] effekt på lyset og den resulterende [[rødforskyvning]]{{tr}} og avbøyning. På denne tiden begynte han å bli klar over den fundamentale forbindelsen mellom gravitasjon og rommets geometriske egenskaper som kunne beskrives i samme matematiske språk som benyttes i [[differensialgeometri]]en.

Etter vel ett år i Praha vendte Einstein tilbake til Sveits da han ble tilbudt et professorat ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH]] i [[Zürich]]. Der inngikk han et samarbeid med matematikeren [[Marcel Grossmann]] for å forstå hvordan [[Bernhard Riemann|Riemanns differensialgeometri]] kunne benyttes til å beskrive gravitasjonskrefter. Einstein så for seg hvordan en masse, for eksempel en planet eller [[Solen]], ville krumme rommet omkring seg slik at lys og partikler ville få en annen bevegelse enn i [[Newtons lover|Newtonsk fysikk]]. 

Sommeren [[1913]] kom [[Walther Nernst]] og [[Max Planck]] til Zürich for å tilby Einstein en stilling i [[Berlin]]. Han aksepterte tilbudet som innbefattet et professorat ved [[Universitetet i Berlin]] uten forelesningsplikt, medlemskap i [[det prøyssiske vitenskapsakademiet]] samt lederstillingen for det nye [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-Instituttet]] for fysikk som skulle bygges.<ref>Kant, Horst, «Albert Einstein and the Kaiser Wilhelm Institute for Physics in Berlin», i Renn, Jürgen (red): ''Albert Einstein&nbsp;— Chief Engineer of the Universe: One Hundred Authors for Einstein'', 2005, s 166–169. ISBN = 3527405747</ref> Om våren [[1914]] flyttet Einstein til Berlin. Sent på sommeren samme år startet [[første verdenskrig]].