Redigerer Akvedukt (avsnitt)

== Akvedukter i Romerriket ==
[[Fil:Caesarea Maritima aqueduct.jpg|thumb|Levningen av Caesarea Maritima i [[Israel]].]]
<!--[[Fil:Dalsland_(1111293).jpg|right|thumb|Akvedukten viadukt i Håverud]] -->
Hundrevis av tilsvarende akvedukter ble bygd over hele Romerriket, skjønt systemene var ikke like omfattende som de som sørget for vann til Roma. Mange av dem har siden falt sammen eller blitt ødelagte, men et antall med intakte deler gjenstår. I dagens [[Roma]] er det bare Aqua Virgo, som leder frem til [[Trevifontenen|Trevi-fontenen]], som fremdeles er i bruk.

To av de mest kjente overlevende akveduktene er [[Pont du Gard]] i Frankrike og [[akvedukten i Segovia]]. Den lengste av romernes akvedukter førte vannet 132&nbsp;km fra Djebel Zaghouan i [[Tunisia]] til [[Karthago]]. Vannforsyningen til [[Köln]] ble ført i [[Eifelakvedukten|Eifel-akvedukten]]<ref>[http://friedhelm-becker.de/html/karte_romerkanal.html «Der Römerkanal-Wanderweg/Die Römische Eifelwasserleitung nach Köln»] {{Wayback|url=http://friedhelm-becker.de/html/karte_romerkanal.html |date=20111026224538 }}, Friedhelm-becker.de</ref> bortimot 100&nbsp;km fra Nettersheim-området i [[Eifel]]. Köln i [[antikken]] var dermed sikret en daglig forsyning på ca. 20&nbsp;000 kubikmeter friskt kildevann, tilsvarende 200 liter per sekund. Hvis det bodde 10&nbsp;000 mennesker i Köln den gang, betød det 2&nbsp;000 liter vann i døgnet til hver. Det meste gikk likevel til byens badeanlegg, og en del til å holde bedrifter og [[fontene]]r i gang.<ref>Ørsted, Peter (1991): ''Romerne - dagligliv i det romerske imperium'', forlaget Gyldendal, København, ISBN 87-01-72010-4, s. 107-108</ref>