Redigerer Aktiv dødshjelp (avsnitt)

== Lovregulering av aktiv dødshjelp ==
=== Norge ===
I [[Norge]] er aktiv dødshjelp forbudt. Dette bygger på [[Almindelig borgerlig Straffelov]]s § 275, som fastslår at den som dreper en annen, straffes med fengsel i 8-21 år. I Straffelovens § 276 annet ledd (§ 235 i forrige versjon av Straffeloven) framkommer at straffen kan nedsettes dersom den drepte har samtykket:

:§ 276 annet ledd. Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse, kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.

Medvirkning til selvmord er forbudt etter Straffelovens § 277 (§ 236 i forrige versjon av Straffeloven):

:§ 277. Den som medvirker til at noen påfører seg selv betydelig skade på kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år, jf. § 274 annet ledd. Den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år, jf. § 275.  Straffen etter første og annet ledd kan, dersom særlige grunner gjør seg gjeldende, likevel settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn det som følger av § 274 annet ledd og § 275.  Straff kommer ikke til anvendelse når døden eller betydelig skade på kropp eller helse ikke er inntrådt.
Merk at selvmordsforsøk i seg selv ikke er straffbart i Norge. Derimot inneholder Straffeloven av 1902 en bestemmelse om at den som bistår ved selvmord kan straffes. Denne bestemmelsen ble i tråd med Strafflovkommisjonens flertall<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/6/7.html?id=540454 Straffelovkommisjonen 2009]</ref> opprettholdt av Stortinget da Straffeloven ble gjennomgått i 2009. I den nye versjonen av Straffeloven fra 2015 ble lovforbudet mot aktiv dødshjelp opprettholdt.

=== Internasjonalt ===
Aktiv dødshjelp er (per 2016)  tillatt i seks europeiske land ([[Nederland]], [[Belgia]], [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Luxembourg]] og [[Portugal]]). Noen av disse landene hadde da nokså like dødshjelpslover, som i stor grad bygget på den nederlandske eutanasiloven fra 2002.<ref>[http://www.nvve.nl/nvve-english/pagina.asp?pagkey=72087 Den nederlandske eutanasiloven av 2002] {{Wayback|url=http://www.nvve.nl/nvve-english/pagina.asp?pagkey=72087 |date=20130127043135 }}</ref> Disse lovene tillot per 2016 både [[eutanasi]] (død ved injeksjon) og [[assistert selvmord]] (pasienten får medikamenter som kan brukes til å begå selvmord), selv om eutanasi er den klart mest brukte formen. Kjernen i [[Benelux]]-lovene var i 2016 å beskrive den prosessen som skal gjennomgås før dødshjelp kan utføres på lovlig vis. Legen skal gjennom samtaler med pasienten føle seg overbevist om at pasienten lider uutholdelig, og at tilstanden er uhelbredelig. En annen lege skal også undersøke pasienten og må være enig i vurderingen. Dødshjelpen skal rapporteres etterskuddsvis til en regional komité for gjennomsyn. Loven inneholder ingen medisinske kriterier for hvilke pasienter som kan få dødshjelp. Fra 2014 tillater Belgia dødshjelp også til barn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tillater-aktiv-dodshjelp-for-barn-1.11540719|tittel=Tillater aktiv dødshjelp for barn|besøksdato=2024-02-26|dato=2014-02-13|fornavn=Kristian|etternavn=Aanensen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det nederlandske parlamentet drøftet i 2016, med regjeringens støtte, hvorvidt adgangen til dødshjelp skulle utvides til personer som er «mette av dage» (på engelsk omtalt som «''completed lives»''), uten krav til lidelse eller medisinsk diagnose.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dutchnews.nl/2016/10/ministers-back-assisted-suicide-for-people-who-feel-their-life-has-been-completed/|tittel=Ministers back assisted suicide for people who feel their life has been completed|besøksdato=2024-02-26|dato=2016-10-13|fornavn=Robin|etternavn=Pascoe|språk=en-GB|verk=DutchNews.nl}}</ref>

[[Sveits]] har ingen spesifikk dødshjelpslovgivning, men loven klargjør at det ikke er straffbart med uegennyttig bistand til en som ønsker å begå selvmord. Dette har åpnet for en praksis med assistert selvmord, der det er frivillige organisasjoner som står for det praktiske rundt assistansen. Blant disse betjener Exit-organisasjonene fortrinnsvis sveitsere, mens Dignitas i [[Zürich]] også betjener utlendinger og har blitt kjent for ”selvmordsturisme”. Rundt 2015 ble legen Erika Preisig i organisasjonen Lifecircle i [[Basel]] kjent for å ha assistert norske pasienter i deres selvmord.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mddp11000315/03-03-2015|tittel=Den siste reisen|besøksdato=2016-03-03|dato=2015-03-02|verk=NRK TV|forlag=NRK TV|sitat=Hun ville slippe en langsom og smertelig død. Derfor valgte Siv Tove Pedersen (41) å reise til Sveits for å avslutte livet sitt. Før det hadde hun kjempet mot en uhelbredelig lungesykdom i sju år. I denne dokumentaren forteller vi Siv Tove Pedersens historie. MERK: Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt opptrådte kritikkverdig i forbindelse med publiseringen av denne dokumentarfilmen.}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/jan-petters-siste-reise/a/23477881/|tittel=Jan Petters siste reise|besøksdato=2016-03-03|dato=2015-06-28|verk=VG}}</ref>

Med få unntak begås selvmordet også i Sveits vha. medikamenter utskrevet av lege, men det er ikke i lovs form etablert medisinske kriterier for hvem som kan/ikke kan kvalifisere for dette.

[[Tyskland]] legaliserte i 2015 assistanse til selvmord, under forutsetning av at det skjedde på [[Altruisme|altruistisk]] grunnlag, og ikke var «''business-like''».<ref>{{Kilde www|url=http://jurist.org/paperchase/2015/11/germany-lawmakers-approve-assisted-suicide-bill.php|tittel=Germany lawmakers approve assisted suicide bill|besøksdato=2016-03-03|verk=jurist.org}}</ref> Det var per 2016 uavklart hvorvidt denne loven tillot eller forbød den form for «selvmordsturisme» som tyske pasienter hadde benyttet seg av i Sveits.

De amerikanske delstatene [[Oregon]], [[Washington]], [[Montana]], [[Vermont]], [[California]], [[Colorado]] og [[Maine]] tillater legeassistert selvmord etter ”Oregon-modellen”, basert på Oregons lov fra 1997<ref name=":0">[http://public.health.oregon.gov/ProviderPartnerResources/Evaluationresearch/deathwithdignityact/Pages/index.aspx Death With Dignity Act - Oregonmodellen]</ref>. Disse statene tillater ikke eutanasi (at legen tar livet av pasienten). Oregon-modellen stiller som krav at pasienten skal ha gitt uttrykk for ønske om å få dødshjelp to ganger med minst 15 dagers mellomrom. Pasienten skal ha forventet levetid på mindre enn seks måneder, og skal være samtykke-kompetent.

I [[Canada]] avgjorde Høyesterett i den såkalte «Carter-dommen»<ref>{{Kilde www|url=https://scc-csc.lexum.com/scc-csc/scc-csc/en/item/14637/index.do|tittel=Carter v. Canada (Attorney General) - SCC Cases (Lexum)|besøksdato=2016-03-03|verk=scc-csc.lexum.com}}</ref> fra februar 2015 at lovforbudet mot assistanse til selvmord var grunnlovsstridig, og påla Parlamentet å utarbeide en lov som tillater aktiv dødshjelp til personer som lider av alvorlig og uhelbredelig sykdom, og som lider uutholdelig. I juni 2016 vedtok landet å tillate aktiv dødshjelp.<ref>{{Kilde www | url = http://www.npr.org/sections/thetwo-way/2016/06/18/482599089/canada-legalizes-physician-assisted-dying | tittel = Canada Legalizes Physician-Assisted Dying | utgiver = ''National Public Radio'' | dato = 2016-06-18 | besøksdato = 2016-06-19 }}</ref><ref>[http://laws-lois.justice.gc.ca/PDF/2016_3.pdf Den kanadiske dødshjelpsloven]</ref>

Aktiv dødshjelp ble tillatt i Portugal i 2021.