Redigerer Akerselva (avsnitt)

=== Oversikt, geologi og fosser ===
Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til [[Bjørvika]], 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.<ref>Turguide 2007, side 5</ref> Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i [[Nordmarka]].

Bergartene i grunnen under elva er [[syenitt]] (nordmarkitt) og [[hornfels]] fra [[Bjølsen]] og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er [[leirskifer]] og [[knollekalk]]. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elvene ligger i det geologiske [[Oslofeltet]], der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd har gitt grunnlag for teglverk på [[Myraløkka]] og [[Øvre Foss]] (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet [[Leirfallsgata (Oslo)|Leirfallsgata]] nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.<ref>Senje, 2005, side 56-57</ref> Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. Elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved [[Brekke (Oslo)#Brekkedammen|Brekkedammen]] er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).

For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, for om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til [[Badebakken (Oslo)|Badebakken]] øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved [[Kuba (park)|Kuba]].<ref>Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: ''Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse.'' Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet. ISBN 82-412-0102-8</ref>

De 20 fossefallene er, ovenfra:<ref>Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. ISBN 82-00-40556-7. Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. ISBN 82-02-15485-5</ref>
*Kjelsåsfallet
*[[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefossen]]
*Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen
*Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg
*Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru
*Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter
*Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene
*Våghalsen, nedenfor Beyerbrua
*Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen
*[[Nedre Foss]], flere fall, ved siloen på Kuba
 
Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.