Redigerer Ahnenerbe (avsnitt)

== Ahnenerbe i Norge ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-091-0168-08A, Norwegen, Heinrich Himmler und Musiker in Holzhaus.jpg|thumb|SS-lederen Heinrich Himmler lytter til [[langeleik]]spill av folkemusikeren [[Ola Brenno]] på [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet på Bygdøy]] under sitt første besøk i  Norge, i januar 1941.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Heinrich_Himmler Lokalhistoriewiki  om Himmler]</ref> Ahnenerbe drev [[antropologisk]] og [[kulturhistorisk]] «forskning» på [[den ariske rasen]] og var meget opptatt av den gamle norske bondekulturen.{{byline|Max Ehlert, [[Propagandakompani|Propagandakompanien der Wehrmacht - Heer und Luftwaffe]]/[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-030-23, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|thumb|Himmler besøker [[helleristningene på Ekeberg]] vinteren 1941. Som medstifter av Ahnenerbe viste Himmler stor interesse for norsk historie og tradisjonskultur.{{byline|Möbius/Deutsches Bundesarchiv}}]]
I Norge var Ahenerbe aktiv både før og under [[andre verdenskrig]]. Allerede under [[angrepet på Norge i 1940]] ankom arkeologen [[Herbert Jankuhn]] (1905–1990) sammen med den tyske invasjonshæren, med oppdrag fra Ahnenerbe om å sikre norske fornminner under kamphandlingene. I 1942 ble professor i ''Volkslehre, Grenz- und [[folketyskere|Volksdeutschtum]]'' ved Reichsuniversität [[Poznań|Posen]] [[Hans Schwalm]] sendt opp som fast utsending. Universitetet hvor han hadde sin lærestol, hadde blitt opprettet kun et drøyt år i forveien som et ''Grenzlanduniversität'' i den delen av [[Polen]] som nylig hadde blitt innlemmet i Tyskland.

Schwalms oppdrag i Norge var å fremme ''Germanischer Wissenschaftzeinsatz'' («germansk vitenskapsinnsats»), et program som skulle gjøre SS ledende innenfor ''germanische Arbeit'' i [[det tredje riket]]. Han var derfor særlig interessert i germansk kulturarv, og i kulturminner som [[stavkirke]]ne, [[Bryggen i Bergen]], [[vikingskip]]ene, [[oldsaksamlingen]] og gamle [[gravhaug]]er. Særlig viktig var det derfor å opplære [[Wehrmacht]], den tyske hæren, til å respektere slike [[kulturminne]]r når den bygget ut bunkersanlegg, havner og veier. Når det gjaldt den norske befolkningen, mente Schwalm at den hadde et godt rasegrunnlag. Men den manglet helt bevissthet om betydningen av raseopphav, rasestolthet og fellesskap med andre germanske folk, og da særlig det tyske. Spesielt gjaldt dette de intellektuelle på [[Universitetet i Oslo]]. Han tilskrev dette engelsk påvirkning og skrekkpropaganda om Nazi-Tyskland, samt jødisk infiltrasjon i ledende kretser, som hadde gjort demokratiske og liberale ideer dominerende i Norge.

Hans Schwalm arbeidet for å få innflytelse i norsk vitenskap, men lyktes ikke på grunn av motstand fra norske forskere, [[Nasjonal Samling]] og andre tyske organisasjoner. Han hadde kontor og fikk praktisk støtte av [[Germanische Leitstelle]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien 99]] i Oslo. Schwalm arrangerte også flere ekspedisjoner for  vitenskapsmenn fra Ahnenerbe i Tyskland. Som reiseleder for disse engasjerte han nordmannen [[Alfred Hagn]], som egentlig var ansatt som restaureringskonsulent hos [[Riksantikvaren]]. En annen av Ahnenerbes samarbeidspartnere i Norge var folkloristen og etnologen dr. [[Lily Weiser-Aall]]. Hans Schwalm dro tilbake til Tyskland i 1944 uten å egentlig ha oppnådd noe. Han ble ikke straffet etter krigen og det er uvisst hva som skjedde med ham etterpå.