Redigerer Agder (avsnitt)

== Natur og geografi ==
[[Fil:MyrVannSkog.jpg|thumb|Et typisk landskap i Agder: Skog, vann og myr. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Agder har varierte landskap, med en glidende overgang mellom landskapstypene på Vestlandet og Østlandet. Fylket har jevnt over skrint jordsmonn, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder med [[eik]] og andre varmekjære [[løvtrær]] rundt fjordene og i [[morene]]avsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundt [[Grimstad]]. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med mye [[barskog]] dominert av [[furu]] og [[einer]], og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne. 

En utløper av [[Golfstrømmen]] går inn i [[Skagerrak]] langs Jylland før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra Østersjøen for å gå vestover langs kysten av Agder. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Høyeste punkt i fylket er [[Sæbyggjenuten]] (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmede [[Blåsjø]] på 80,53&nbsp;km². Den lengste elva i Agder er [[Otra]] på 246 kilometer. Andre store elver er [[Tovdalselva]],[[Mandalselva]], [[Audna]] (Audnedalselva), [[Lygna (Agder)|Lygna]], [[Nidelva (Agder)|Nidelva]], [[Kvina]], [[Fedaelva]] og [[Sira (elv)|Sira]].

=== Geologi ===
Fylket består nesten utelukkende av [[grunnfjell]], den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er [[gneis]], [[granitt]] og [[marmor]]. Hele fylket er den del av det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]], som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av isbreer og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til [[Sirdal]]en og de andre større elvedalene i fylket.

For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet [[fyllitt]]. Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I [[kvartær]]-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.

Siste istid avsatte både flyttblokker og [[bunnmorene]], og noen steder finner man [[dødisgrop]]er. Det er også noen steder avsatt [[esker]]e, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske [[raet]] krysser fylket fra øst til vest. Den østre delen ligger delvis under vann og kommer opp i [[Raet nasjonalpark]].

=== Flora og fauna ===
Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og et beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av [[gress]] og [[lyng]] i nord, og mye [[furu]] over hele fylket. 

Agder er det fylket i landet som har flest treslag i vegetasjonen. Langs kysten, under den marine grensen, har fylket store innslag av [[varmekjær løvskog]]. Den naturlige vegetasjonen preges også av forvillede arter fra hager og parker. I kystlandskapet er det et betydelig innslag av [[ballastplanter]]. [[Gimle gård]] har fylkets eneste [[arboret]].

Dyrelivet omfatter blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rødrev]], [[hare]], [[lemen]], [[fjellrype]], [[villrein]] og [[gaupe]]. I Setesdalsheiene i nord finnes en [[villrein]]stamme, men kraft- og hytteutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen. [[Sur nedbør]] har også redusert mange [[ørret]]stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens [[bekkerøye]] er satt ut i de surere vannene som dominerer i Agder.