Redigerer Agamemnon (avsnitt)

== Trojakrigen ==
* ''Se hovedartikkel, [[Den trojanske krig]]''
[[Fil:Relief Samothrace Louvre Ma697.jpg|thumb|left|Fra venstre mot høyre: Agamemnon, Talthybios og Epeios, identifisert av joniske inskripsjoner. Fragment fra marmorrelieff, ca 560 f.Kr., kanskje fra tronen til en kultstatue. Det kan representere Agamemnons innvielse til mysteriene på øya [[Samothraki]].]]
[[Fil:Chryses Agamemnon Louvre K1.jpg|thumb|Kryses forsøker å betale løsepenger for sin datter Kryseis fra Agamemnon, [[kratér]] med rødfigurtegning, ca. 360 BC–350 f.Kr.]]
[[Fil:Aegisthus.jpg|thumb|[[Orestes]] dreper [[Aigisthos]]]]
Agamemnon samlet de greske styrkene for å seile til [[Troja]]. Mens Agamemnon forberedte seg til å reise fra [[Aulis]] som var en havn i [[Boeotia]], fikk Agamemnons hær vreden til gudinnen [[Artemis]] over seg. Der er flere grunner ifølge mytene for denne vreden: I [[Aiskhylos]]' skuespill ''[[Agamemnon (skuespill)|Agamemnon]]'' er Artemis sint for de unge mennene som vil dø i Troja, mens i [[Sofokles]]' ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' har Agamemnon drept et dyr som er hellig for Artemis og skryter etterpå av at han er Artemis'likeverdige i jakt.

Agamemnon samlet motvillige greske styrker for å seile til Troja. Under forberedelsene for å seile ut fra [[Aulis]], som var en havn på Boiotia, ble hæren utsatt for vreden til gudinnen [[Artemis]]. Det er flere grunner gjennom hele myten for en slik vrede: i [[Aiskhylos]]’ drama ''[[Orestien|Agamemnon]]'' er Artemis rasende for at unge menn vil dø ved Troja; i [[Sofokles]]’ drama ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' har Agamemnon drept et dyr som var hellig for Artemis, og derpå skryt av at han var Artemis’ like i jakt. Ulykker, inkludert en [[pest]] og mangel på vind, forhindret at hæren kunne seile ut fra havnen. Til sist uttalte profeten [[Kalkhas]] at gudinnens vrede kunne bare bli formidlet ved å ofre Agamemnons datter [[Ifigeneia]]. Antikke dramatiseringer forteller ulikt i hvilken grad far eller datter aksepterte eller fortvilte overfor denne skjebnen, men til sist aksepterte Agamemnon å ofre sin egen datter. Hennes død formildet Artemis og den greske flåten kunne seile mot Troja. Flere alternativer til menneskeofring har blitt presentert i gresk mytologi. Andre kilder, som dramaet ''[[Ifigeneia i Aulis]]'' av [[Evripides]], hevder at Agamemnon var forberedt på å la sin datter dø, men at Artemis aksepterte en hjort i hennes sted, og sendte henne av sted til Tauros på [[Krim]]halvøya isteden. [[Hesiod]] hevdet at hun ble forvandlet til gudinnen [[Hekate]].

Agamemnon var grekernes øverstkommanderende under Trojakrigen. Under kampene ble det sagt at Agamemnon drepte [[Antifos]] og femten andre trojanske soldater.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'' 114.</ref> ''[[Iliaden]]'' forteller om krangelen mellom Agamemnon og Akilles i det siste året i krigen. Agamemnon tok en attraktiv fange, prinsesse [[Briseis]], fra Akilles. Akilles som var den største krigeren på den tiden, trakk seg tilbake fra slaget i hevn, noe som nesten kostet den greske hæren seieren. Selv om han ikke var Akilles sin likeverdige i mot, var Agamemnon en klar representant for kongelig autoritet. Han samlet fyrstene i råd som øverstkommanderende og ledet hæren i kamp. Han deltok selv i felten og utøvde mange heroiske dåder før han ble såret og tvunget til å trekke seg tilbake til sitt telt. Hans største feil var hans ''[[hybris]]'', hovmod og en overdreven tro på sin egen posisjon førte til at han fornærmet [[Kryses]] og Akilles og bidro med det stor katastrofe over grekerne.

Etter at Troja var erobret ble [[Kassandra]] tildelt Agamemnon som krigsbytte. Hun var datter av kong [[Priamos]] av Troja. Hun hadde gaven av å kunne se inn i framtiden og forbannelsen av at ingen trodde henne.<ref name="Chisholm" />