Redigerer Adolf Hitlers regjering (avsnitt)

== Hitlers vei til kanslerembetet ==

=== 9. januar: Sonderingene starter ===
Den 9. januar meddelte president Hindenburg at han aksepterte avtalen som var inngått mellom Papen og Hitler. Schleicher ble ikke informert om avgjørelsen. Deretter startet sonderingene mellom tre parter: NSDAP, Hindenburg og hans ''[[kamarilja]],'' og som den tredje part, de nasjonalkonservative [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]] og [[Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten|Stahlhelm]]. Hitler krevde at det etter innsettingen av den nye regjeringen, skulle holdes nyvalg. Han krevde at regjeringen skulle ha en styrket stilling i riksdagen (kanslerbonus), dette for å kunne vedta de nødvendige lover for å sikre grepet om makten. Samtidig lovet han å ikke avskjedige noen ministre etter valget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39537/zerstoerung-der-demokratie?p=all|tittel=Zerstörung der Demokratie, Sondierungsgespräche|besøksdato=|forfattere=Reinhard Sturm|kapittel=|dato=2011|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=}}</ref> 

=== 28. januar: Kurt von Schleichers regjering går av ===
Kurt von Schleichers politiske stilling var etterhvert svekket. Han mistet DNVPs støtte i Riksdagen, og kom i konflikt med Hindenburg om landbrukspolitikken øst i landet. Den 28. januar måtte han gå av. 

=== 29. januar: Hitler blir rikskansler ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-15348, Reichskabinett Adolf Hitler.jpg|miniatyr|Regjeringen Hitler 30. januar 1933 - 24. mars 1933.]]
Forhandlingene mellom Papen, Hitler og Göring om ministerposter, foregikk så sent som formiddagen 29. januar. Göring ble etter Hitlers tidligere krav, prøyssisk innenriksminister og kontrollerte dermed politiet. [[Wilhelm Frick]], NSDAP, ble utsett til å være føderal innenriksminister, og fikk dermed kontroll med forberedelse av lovgivningen for maktovertakelsen. Hindenburg hadde tidligere krevd sin gamle venn [[Werner von Blomberg]] som krigsminister, uten å vite at han sto NSDAP nær.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39537/zerstoerung-der-demokratie?p=all|tittel=Zerstörung der Demokratie, Hitler wird Reichskanzler|besøksdato=|forfattere=Reinhard Sturm|kapittel=|dato=2011|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=}}</ref>    

To forhold beredte denne dagen grunnen for regjeringen Hitler. Det første var at Hindenburg ønsket [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] inn i regjeringen. Dermed ville partiet avslutte sine undersøkelser i Riksdagen om den såkalte Østhjelp-skandalen (Osthilfe-Skandal). Det var utbetalt for store subsidier til storbøndene øst for Elben, blant annet til nære venner av Hindenburg selv. Subsidiene var dessuten urettmessig brukt til private formål. Da justisdepartementet ble reservert for Zentrum, forsvant Hindenburgs siste motstand mot Hitler som kansler.<ref name=":1" />   

Det andre forhold som påvirket begivenhetene, var ryktene som verserte dagen før, om at den avtroppende kansler [[Kurt von Schleicher]] forberedte et militærkupp. Hindenburg innkalte Blomberg om morgenen 29. januar, og utnevnte ham som krigsminister. Utnevningen skjedde før den nye rikskansleren var innsatt, og var dermed i strid med forfatningen.<ref name=":1" />  

De påtroppende ministrene var innkalt til å møte hos Rikspresident Hindenburg, klokken 1045. Hugenberg var motstander av et nyvalg. Papen prøvde å overtale ham ved å vise til ryktene om kupp. Hitler lovet at ingen ministre skulle miste sitt embete etter valget. Hugenberg holdt fast ved sin holdning, helt til [[Otto Meißner|Meissner]] ga uttrykk for at man ikke kunne la Hindenburg vente lengre. Deretter kunne president Hindenburg klokken 1100 denne dagen, utnevne Adolf Hitler som rikskansler og de øvrige kandidatene som medlemmer av regjeringen, etter at samtlige hadde avgitt sin troskapsed til [[Weimarforfatningen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/innenpolitik/die-kabinette-von-1919-bis-1933.html|tittel=Die Kabinette von 1919 bis 1933|besøksdato=28. desember 2016|forfattere=|dato=|forlag=Deutsches Historisches Museum, Berlin|sitat=}}</ref> Dagen etter ble Riksdagen oppløst, og det ble utskrevet nyvalg.