Redigerer Adam av Bremen (avsnitt)

== Adam av Bremens fortelling om nordboerne ==
Mye av informasjon som Adam av Bremen samlet om Norden var sett gjennom øynene til den danske kongen Svein Estridsson og kristne misjonærer, men har uansett mellom linjene bidratt med betydelig informasjon om det førkristne landene til tross for mengden av oppdiktet fakta.

Danskene hadde i henhold til Adam samlet seg mye rikdom gjennom sjørøveri og vikingene betalte skatt til danskenes konge, men misbrukte også kongens tillatelse ved å røve og herje i Danmark. «Og så snart noen ble tatt sin nabo til fange blir han ubarmhjertelig solgt som trell til enten venn eller fremmede.» Adam forteller videre at det var mye som stred mot rett og rettferd.

Han nevner at «kvinner selges øyeblikkelig om de bedriver utukt, men om mannen anklages for majestetsforbrytelse eller blir tatt på fersk gjerning med noe annet ulovlig vil de heller halshugges enn piskes. De kjenner ikke til andre straff enn øksen og trelldom og selv når en mann er dømt anses det som en heder å være glad, for tårer, klager og andre tegn på anger, som vi anser er riktig, avskyr danskene i den grad at det ikke engang er tillatt for noen å gråte over sine synder eller over sine nærmeste døde.»

Om svenskene sier Adam:

«Svenskene savner ingenting med unntatt av det hovmod som vi elsker eller riktigere tilber. Alt som bare har med tom forfengelighet å gjøre, slik som gull, sølv, prektige hester, bever- og mårskinn, saker som vi beundrer til vanvidd, regner de som ingenting. Det er bare i spørsmål om kvinner som de ikke kjenner noen måte: hver og en har alt etter muligheter to eller tre hustruer samtidig, men de som er rike eller høvdinger har utallige.

De sønner som de får regnes som ektefødte. Med døden straffes derimot den som har samleie med sin nestes hustru eller voldtar en jomfru eller plyndrer naboens eiendom eller gjør ham urett. Selv om nordboerne utmerker seg for sin gjestefrihet ligger svenskene et skritt foran. De regner det som sin verste skam å nekte en reisende gjestevennskap, ja, det hersker et ivrig kappløp om hvem som anses å være verdig å motta gjesten. Det vises denne all mulig vennlighet og så lenge som han ønsker og føres hjem til den ene etter den andre av vertens venner. Slike vakre trekk finnes det blant deres sedvaner.

Svenskene består av mange stammer som utmerker seg i så vel i styrke som i bevæpning, foruten at de er like fremstående krigere til hest som til sjøs. Derfor ser man at de har makt til å holde orden på de andre nordiske folkene. De har konger av gammel slekt, men deres makt er begrenset av folkets vilje. Hva alle sammen har bestemt det skal kongen stadfeste, om ikke hans oppfatning virker bedre, da kan de stundom, om enn ugjerne, følge den. I fredstid passer det dem utmerket å være jamlike på dette viset, men i krig i blant kongen eller den som han har satt over dem som den mest dugeligste. Kommer de i nød under striden roper de på en av sine mange guder og etter seieren er de guden takknemlig og ofrer til ham.»

Om nordmenn sier Adam:

«De klarer seg med det de får fra sin buskap i det at de anvender dens melk til føde og ullen til klær. Derfor fostrer landet mange tapre krigere som ofte angriper selv enn de blir angrepet. De lever på god fot med svenskene, men iblant angriper de, dog ikke ustraffet, av danskene som er like fattige som de selv er. De er også mest nøysomme og setter størst verdi på enkelhet og måtehold i både matvaner og skikker. På mange hold i Norge og Sverige anses buskapsherdene som svært fornemme personer som lever på patriarkers vis og av sine henders arbeid.»