Redigerer Adam Egede-Nissen (avsnitt)

===Politiker===
[[File:Labour parliamentary group 1906.jpg|thumb|250px|left| Egede-Nissen i Arbeiderpartiets stortingsguppe 1906. Sittende fra venstre: [[Isak Saba]], [[Christian Holtermann Knudsen]], [[Alfred Eriksen]], [[Anders Buen]], Adam Egede-Nissen. Stående fra venstre: [[John Lind Johansen]], [[Magnus Nilssen]], [[Torgeir Vraa]], [[Meyer Foshaug]] og [[Lars Sæbø]].]]
Etter at Arbeiderpartiet ved valget i [[1903]] fikk sine første valgte representanter forlot han Venstre og sluttet seg i [[1905]] til Arbeiderpartiets gruppe, der han skulle bli værende til han takket nei til gjenvalg i [[1912]], da han året før hadde fått stillingen som postmester i [[Stavanger]].<ref>{{Kilde avis
|url= https://www.aftenbladet.no/magasin/i/qnowbe/Postens-store-nedtur
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Postens store nedtur
|dato=2019-02-23
|etternavn1=Gran
|fornavn=Gunnar
|byrå=Stavanger Aftenblad
}}</ref>  Egede-Nissen markerte seg blant annet med radikale forslag om nøytralitet og fullstendig avvæpning av forsvaret, under debatten om Hærordningen av 1910 i stortinget i august [[1909]].<ref>Baalsrud, Terje: ''Politikken mot forsvaret – frem mot 1940'', Institutt for forsvarsopplysning, Oslo 1985, side 19.</ref>

I [[1913]] ble Egede-Nissen innvalgt i bystyret i Stavanger, og i [[1916]] ble han valgt til ordfører,<ref>{{Kilde avis
|url= https://www.aftenbladet.no/magasin/i/bKbyvk/Sann-va-den-galna-tia-i-Stavanger
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Sånn va den galna tiå i Stavanger
|dato=2018-07-01
|etternavn1=Omdal
|fornavn=Sven Egil
|byrå=Stavanger Aftenblad
}}</ref>  et verv han beholdt til [[1919]]. Ordførerperioden var imidlertid ikke problemfri, blant annet ble han bøtelagt for sin ledende rolle i generalstreiken som ble avholdt til støtte for [[den russiske revolusjon]] i 1919. En periode var han også formann for [[Stavanger Orkesterforening]]. I [[1918]] ble han valgt inn i Arbeiderpartiets ledelse, og i [[1921]] ble han på nytt valgt inn på Stortinget. I 1918 dro han også til Russland, der han møtte [[Lenin]] og også deltok på et møte for å legge grunnen for opprettelsen av [[Komintern]]. Ved partisplittelsen i [[1923]] fulgte Egede-Nissen mindretallet og ble medlem av NKP.<ref>{{Kilde avis
|url= 
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Den røde postmester - 150 år siden Adam Egede-Nissen (1868–1953) ble født
|dato=2018-06-22
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Klassekampen
}}</ref>  Motstanden mot [[Peder Furubotn]] og hans venstre-linje – Egede-Nissen var for eksempel en av to som stemte mot hans kandidatur som partisekretær på stiftelseslandsmøtet – bidro imidlertid at han ble skjøvet ut i periferien i partiet. Han skulle for øvrig i [[1945]] bli den eneste i partiledelsen som gikk mot Furubotns kandidatur som partisekretær.

I [[1933]] flyttet han til [[Bærum]], og i [[1934]] ble han på en landskonferanse valgt til formann i NKP. Bakgrunnen for dette var delvis skuffelse over valgresultatet ved stortingsvalget i 1933 og delvis behovet for en leder med stor autoritet i et parti som var preget av spenninger mellom to fløyer. I 1935 reiste han på Kominterns 7. kongress, og i [[1937]] ble han æresmedlem av [[Sovjetunionens Venner]]. NKP var imidlertid på denne tiden et svært svekket parti, og ble stadig svakere under Egede-Nissens ledelse. I motsetning til hva som hadde vært tilfellet med [[Christopher Hornsruds regjering]] i [[1928]], valgte NKP å støtte [[Johan Nygaardsvolds regjering]] da den tiltrådte i [[1935]], og ved valget i [[1936]] stilte partiet bare lister i [[Bergen]], uten å bli valgt.

Han var formann for [[Sovjetunionens Venner]] 1933-1935.

På NKPs landsmøte i [[1946]] ble Egede-Nissen erstattet av [[Emil Løvlien]], samtidig som han ble gjort til æresmedlem av partiet. I forbindelse med striden mot Furubotn i [[1949]] sto han på Løvliens side, dog uten at han spilte noen spesielt stor rolle lenger.