Redigerer Aber Wrac’h 1 (avsnitt)

== Klink og Kravell ==
L'Hour offentliggjorde sin rapport under ISBSA-konferansen i Roskilde, Danmark i september 1991. (ISBSA står for ''International Symposium on Boat and Ship Archaeology'') Faktumet om at et klinkerbygd skip av en anselig størrelse kunne ha en skjelettkonstruksjon lik et kravellbygd skip, ennå var beviselig dokumentert bygd som en skallkonstruksjon ettersom bordgangene var festet sammen før bunnstokkene var reist, vakt oppsikt. Andre skipsfunn understøttet dette i ettertiden.<ref name=ISBSA178/> Meget store og drektige klinkerbygd skip var kjent i lang tid, men disses interne oppbygging var lite forstått. De var snart etterfulgt av kravellbygde skip med skjelettkonstruksjon og glatt bordkledning, men rapporten fra 1991 gjort det klart at overgangen mellom de to ulike byggeteknikker i 1400-tallet og 1500-tallet verken var brå eller revolusjonerende.

Istedenfor var det tale om en glidende overgang på det teknologiske feltet som i slutten var overstyrt av økonomiske faktorer, ettersom det klinkbygde storskipet forstørres etter hvert som «innved», den interne oppbyggingen improviseres og videreutvikles med større og kraftigere treemner som spant, bjelker, stivere og knær. I slutten ble det ikke lenge mulig å skille et klinkbygd skip fra et kravellbygd skip, slik at bare bordkledningen utgjorde hovedforskjellen. Overgangen til kravell skyldes økonomisk hensyn ettersom det ble mulig å forenkle konstruksjonsbyggearbeidet med mindre arbeidsinnsats og dermed vil være besparende. Det var en utviklingsfase fra klink til kravell fremfor et voldsomt skift.<ref>Furstens fartyg, s. 48-50</ref>

Egentlig er dette ikke overraskende, de klinkbygde fartøyene nådde et punkt hvor de ikke lenge var i stand til å slå følge med de kravellbygde fartøyene som kunne være av samme drektighet og design. Et kravellbygd skip hadde større styrke i egne skrog, var lettere å reparere, billigere å bygge og langt mindre krevende i materialforbruk. Jernforbruket ettersom man ikke trengte å feste sammen bordgangene med klinknagler, ble ytterst redusert ved å gjøre bruk av trenagler i større grad.<ref>Newport Medieval Ship, s. 52</ref> I midten av 1500-tallet var klinkbygde handelsfartøyer blitt et nordeuropeisk fenomen, sist dokumentert i 1545 da flere skip på 400 til 500 tonn (Det engelske krigsskipet [[«Mary Rose»]] var på 500 tonn) fra tyske havner var arrestert av engelske myndigheter i London for krigstjeneste. Disse var omtalt som «''clenchers''» for å skille dem ut fra ''carvels'' ([[karavell]] i Skandinavia), admiralitetet sendt dem tilbake fordi de var uegnet som «'' - feeble, old and out of fashion''».<ref>Newport Medieval Ship, s. 53</ref>