Redigerer Aaslaug Aasland (avsnitt)

== Politiker og regjeringsmedlem ==
Sommeren 1945 var Aasland sentral da [[Norsk Kvinnesaksforening]] gjenopptok virksomheten etter krigen. I begynnelsen av juni 1945 rettet Norsk Kvinnesaksforening en henstilling til [[Stortinget]] om at kvinner måtte få plass i den nye regjeringen, som ble publisert i en rekke av landets aviser. Foreningen foreslo Aaslaug Aasland som sosialminister, [[Ellen Gleditsch]] som kirke- og undervisningsminister og [[Sigrid Stray]] som justisminister.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1945-06-12 |kapittel=Kvinner i den nye regjering? Krav fra Norsk Kvinnesaksforening | tittel = Sandefjords Blad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19450612_55_130_1 | side = }}</ref> [[Einar Gerhardsen]] tok i november samme år Aasland inn i regjeringen som konsultativ statsråd, og hun ble senere sosialminister og fungerende statsminister.

Aasland var opptatt av at kvinner ikke bare skulle ha rett til, men også hadde plikt til å delta i kommunalt styre og stell. For å opplyse norske kvinner om denne plikten, forfattet hun en brosjyre som hun ga tittelen ''Kjenn din kommune''. Hun ble medlem av flere lovkomiteer, blant annet i den såkalte «[[Hushjelploven|hushjelplov]]-komiteen». Da hun ble utnevnt til statsråd i november 1945, hadde hun nylig vært medlem av en komité som hadde fremlagt et forslag til opprettelse av et institutt for utdannelse av [[sosialarbeidere]].<ref name="rfr1" /> 

Den 5. november 1945 tiltrådte Aaslaug Aasland som såkalt «konsultativ statsråd» i [[Einar Gerhardsens andre regjering]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19451105_58_148_1|tittel=På besøk hos de kvinnelige landssvikere på Bredtveit|etternavn=|fornavn=|dato=1945-11-05|utgiver=Arbeiderbladet|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Oslo|sider=|kapittel=|sitat=Fra i dag er direktøren statsråd, og en annen skal overta hennes arbeid. Under en liten tilstelning lørdag takket hun sine trofaste og dyktige medarbeidere for det utmerkede samarbeid det hele tiden har vært. Og i går etter gudstjenesten tok hun avskjed med fangene i en tale som de sikkert aldri vil glemme.}}</ref><ref name="rfr2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderbla_null_null_19500811_23_182_1|tittel=Statsråd Aasland 60 år|etternavn=|fornavn=|dato=1950-08-11|utgiver=Sarpsborg Arbeiderblad|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Østfold; Sarpsborg|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. I 1946 hadde hun som statsråd ansvaret for å planlegge hjemføringen av store grupper mennesker som av en eller annen grunn ikke befant seg på sin hjemplass. Tusenvis av finnmarkinger var blitt [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|evakuert eller drevet på flukt]] på grunn av krigshandlingene, og de måtte ha hjelp til flytte tilbake til det utbrente hjemfylket. I begynnelsen av mai 1946 var det 28 000 finnmarkinger som ikke hadde vendt tilbake etter å ha blitt evakuert, og man regnet da med at 15 000 av dem skulle vende tilbake innen utgangen av året. Videre hadde Aasland det øverste ansvaret for å sende 1838 sivile tyskere ut av Norge og tilbake til Tyskland. Også nordmenn som hadde giftet seg med tyskere skulle sendes til Tyskland. Dessuten skulle norske myndigheter sende hjem utlendinger som tyskerne hadde ført til fangeleirer på norsk jord under krigen. Det dreide seg om ca. 3400 utlendinger; 1076 polakker utgjorde den største gruppen blant dem. Arbeidet med hjemsendelse av utlendinger og internt fordrevne nordmenn var statsråd Aaslands hovedoppgave i 1946, men hun arbeidet også for å få opprettet en sosialhøyskole som kunne utdanne barnevernsarbeidere og sosialarbeidere for øvrig. Dessuten arbeidet hun videre med spørsmålene om rettigheter for hushjelper, og ønsket å få fremmet og vedtatt en lov som sikret dem klart definerte og forsvarlige arbeidsvilkår.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460517_59_113_1|tittel=Viktigste oppgave de første fredsår: De hjemløse skal hjem|etternavn=|fornavn=|dato=1946-05-17|utgiver=Arbeiderbladet|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  

Aasland var den første norske kvinne som fikk fullmakt til å bestyre et departement, da hun i [[1948]] overtok [[Sosialdepartementet]] etter at [[Sven Oftedal]] var død.<ref name="rfr2" /> Det var så uvanlig med en kvinnelig minister at Aasland ikke engang fikk tittelen sosialminister da den meget syke Oftedal overlot henne ansvaret. I tre år var hun «bestyrer» for departementet, før hun først i [[1951]] ble minister på lik linje med og på samme vilkår som mennene.  

=== Ministerposter ===
* 1945: Konsultativ statsråd i [[Einar Gerhardsens andre regjering]]  
* 1948: Statsråd og sjef for Sosial- og helsedepartementet i [[Einar Gerhardsens andre regjering]], som satt fra 5. november 1945 til 19. november 1951  
* 1951: Statsråd og sjef for Sosial- og helsedepartementet i [[Oscar Torps regjering]], som satt fra 19. november 1951 til 21. januar 1955