Redigerer 2. SS-divisjon «Das Reich» (avsnitt)

== Massakren i Oradour-sur-Glane ==
[[Fil:Oradour-sur-Glane-Hardware-1342.jpg|mini|Ruinene etter divisjonens massakre og nedbrenning av [[Oradour-sur-Glane]]]]
I februar 1944 var disivsjonen stasjonert i den lille byen [[Valence (Tarn-et-Garonne)|Valence]] i [[Tarn-et-Garonne]]<ref name="AD-T&G">{{Språkikon|fr|fransk}} [[commons:File:AD-T&G-valencedagen-occupation.png|« Rubrique Valence d'Agen »]], ''Archives du Tarn-et-Garonne'', 11. juni 2011.</ref> nord for [[Toulouse]], og ventet på nytt utstyr og nye styrker. Som følge av [[Operasjon Overlord|den allierte landgangen i Nordmanie]] i juni, ble divisjonen sendt nordover og å bidra til å stoppe den allierte framgangen. En av divisjonens enheter, SS-Panzergrenadier-Regiment 4 «Der Führer» ble ledet av SS-''[[Standartenführer]]'' [[Sylvester Stadler]], og SS-''[[Sturmbannführer]]'' [[Adolf Diekmann]] dette regimentets 1. bataljon. 14 juni gikk kommandoen over regimentet til  SS-''Sturmbannführer'' [[Otto Weidinger]],<ref>{{Cite web|url=http://www.oradour.info/appendix/dasorder.htm |title=Order of Battle for Das Reich as of June 1944 |publisher=Oradour.info |date=9. juni 1944 |accessdate=8. desember 2015}}</ref> etter at Stadler overtok kommandioen over [[9. SS-panserdivisjon «Hohenstaufen»]]

Diekmann mottok informasjon 10. juni melding fra to medlemmer av [[Vichy-regimet]]s [[paramilitær]]e [[milits]] [[Milice]] om at SS-sturmbannführer Helmut Kämpfe, fra samme divisjon, ble holdt fanget i [[Oradour-sur-Vayres]] av motstandsbevegelsen, etter at han hadde blitt kidnappet dagen i forveien. Stadler beordet Diekmann til å få ordføreren til å velge ut 30 personer som skulle holdes som gisler for utlevering av Kämpfe. Diekmann omringet feil by, og samlet alle innbyggerne og andre tilstede i byen, på torget. Kvinnene og barna ble så låst inne i kirken, mens mennene ble ført til seks andre skur/låver. De ble så skutt og satt fyr på, 190 menn døde. Kirken ble satt fyr på, og alle som prøvde å unnslippe ble skutt. 247 kvinner og 205 barn døde. Det var kun fem overlevende fra massakren. Tyskerne brant deretter landsbyen ned til grunnen som represalier for [[sabotasje]] fra [[Den franske motstandsbevegelsen]].

Landsbyen ble etter krigen ikke gjenoppbygd, men omgjort til et minnesmerke med [[kirkegård]], [[museum]] og [[monument]].