Redigerer Øystein Erlendsson (avsnitt)

== Liv ==
Øystein fikk sin første høyere utdannelse i Nidaros av biskop Simon,<ref>[https://www.katolsk.no/organisasjon/norge/mn/erkebiskoper «Simon», liste over biskoper i Nidaros]</ref> og studerte utenlands fra omtrent [[1140]]. Det er mulig at han studerte i [[Lincoln (England)|Lincoln]] i [[England]], men det er mer sannsynlig at han studerte i [[Paris]] i [[augustinerordenen]]s nye [[kloster]] [[St. Victor-klosteret|St. Victor]]. Han valgte «[[Augustinus]]» som den [[latin]]ske formen for navnet sitt, men også navnet «Oistanus» ble benyttet.

[[Kong Sverre]]s [[propaganda]]skrift ''[[En tale mot biskopene]]'' fra omtrent [[1200]], nevner forbigående at Øystein var [[kapellan]] og [[fehirde]] hos kong [[Inge Krokrygg]] (1136–61).<ref>''En tale mot biskopene'' (1961 utg), s. 280</ref> Øystein var også sokneprest i [[Konghelle]] ved [[Gøtaelva]].

Den første erkebiskopen i Nidaros, [[Jon Birgersson]], døde i 1157. Ifølge Sverres tale mot biskopene valgte kong Inge da Øystein til erkebiskop «''uten å spørre noen lærd mann i Trondheimen, enten korbrødre eller andre''».<ref>''En tale mot biskopene'' (1961 utg), s. 280</ref> Vi vet ikke om en hadde rukket å opprette [[domkapitel]] som kunne foreta et formelt valg, men det er all grunn til å tro at det virkelig var kong Inge som sto bak. Valget skjedde trolig i 1158 eller året etter.

Den nyvalgte erkebiskopen, den andre hittil i Norge, reiste til [[Italia]] for å ta imot bispevigslingen og sitt [[pallium]]. Et pallium er katolske erkebiskopers embetstegn, og ble tildelt av [[pave]]n. Trolig ble Øystein utnevnt til erkebiskop først i [[1161]] av pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]]. Pave [[Hadrian IV]], tidligere kjent som [[kardinal]] Nikolas Breakspeare, opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1153. Ettersom pave Hadrian IV døde den 1. september 1159, kan det ikke ha vært ham som utnevnte Øystein til erkebiskop, for man regner med at Øystein og hans følge ikke dro sørover fra Norge til [[Roma]] før en gang utpå sommeren eller høsten 1159. Etter hjemkomsten fra Roma iverksatte han byggingen av [[Erkebispegården i Trondheim|erkebispegården]]. 

Den norske feiringen av 12. september som fingergullsmesse, også kalt fingergullfesten, skyldes at erkebiskopen fikk med seg til [[Nidarosdomen|Kristkirken i Nidaros]] en kapsel som angivelig inneholdt en dråpe av [[Jesus|Jesu]] [[blod]]. Fingergullsmesse ble en av de største kirkefestene i middelalderens Nidaros ved siden av [[julen]] og [[olsok]], men forbudt etter [[reformasjonen]].<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/sep12_2 «Fingergullsmesse»]</ref> Messen stod oppført i ''[[Missale Nidrosiense]]'' fra 1519 som ''Susceptio sanguinis domini'' (= Mottakelsen av Herrens blod).

På 1170-tallet måtte Øystein utstede et brev, der han lyste i [[bannlysning|bann]] alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, men også refset de kvinnene som lokket til seg medsøstre for å drikke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs for [[Island]], der det var underskudd på kvinner. Kvinnerov må ha vært et merkbart problem i samtiden når erkebiskopen engasjerte seg i det.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 81), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref>