Redigerer Østfoldrennet (avsnitt)

== Historie ==
'''1937:''' Ideen om å forlenge terminlisten med et langløp søndag før påskesøndag hadde trolig sammenheng med at det uvanlig nok hadde vært stabilt vintervær helt fra midten av januar i Østfold. Tanken var at jomfrurennet skulle gå fra skihytte til skihytte, med start på Sarpsborg skiklubbs skihytte på Finstad, nord på Tunøya. 14. mars foregikk så rennet med 45 km lengde fra Borg bryggeri på Kurland i Sarpsborg til skihytta på Vanem i Mossemarka. På ganske kort varsel ble løypa nemlig forlenget en halvmil. Bryggeriet var ikke bare praktisk som startsted fordi bryggerisjef Egenæss hadde stilt spiselokalet til disposisjon for skifting, men det var også i umiddelbar nærhet til togstoppet på Valaskjold. Løpere i fire klasser deltok, og rennet startet allerede kl 9. Racerklassens vinner ble Johan Johansen fra Fredrikstad på 4.02, tre minutter før Sebastian Sørensen fra Mysen. Finn Moen fra Sarpsborg vant klassen for upremierte 20–32 år på 4.24, mens middelklassen (32–40 år) ble vunnet av Fritz Anker Rasch fra Halden på 4.20 og veteran (40+) av Jørgen Johnsen fra Fredrikstad på 4.52. 80 menn og Bergljot Toftner klarte merket. Det var tett snødrev og et hopprenn i Enebakk samme dag ble betegnet som snøstorm. Om Østfoldrennet omtalte mediene at det var for lite med bare én suppestasjon (på Haslia) i et så langt løp. Rennet hadde bred deltakelse fra hele fylket og de tolv pallplasseringene ble broderlig fordelt på alle seks byenes skiklubber samt Tistedal, Rakkestad og Båstad. Helgen etter Østfoldrennet hadde Birkebeinerrennet 700 deltakere på palmesøndag. <ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1937-03-15 | tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 1937.03.15 | utgivelsessted = Norge;Østfold;;Fredrikstad;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19370315_32_62_1 | side = 3}}</ref>

'''1940:''' Det ble økt fra fire til seks klasser, og antall påmeldte hadde økt fra 125 til 168. Den obligatoriske ryggsekken måtte veie minst 6 kg. Krigen raste på kontinentet, og ble det også vurdert om deltakerne skulle pålegges militær pakning og gevær, men dette ble droppet grunnet lite treningsgrunnlag. Løypa ned mot kryssingen av Mingevannet (navnet på et sideløp av Glomma) ble ødelagt av «ubetenksomme og forståelsesløse tømmerkjørere» som ifølge avisene hadde brukt løypa som tømmervei, og derfor måtte traseen brått legges om. Løpet ble preget av sidevind med sno, og mange forfrøs ansikt og hender. Det var en rekke skibrekk og flere benbrudd, nå når rennet for første gang skulle gå med de bratteste nedoverbakkene mot slutten av løpet. Rennets eldstemann var en 68-åring som etter alvorlig henstilling ble overtalt til å bryte løpet etter mørkets frembrudd. Den beste tiden hadde Aage Sørensen fra Mysen med 4.10, og et klart skille fra forrige renn var dominansen til Østfolds indre. Samtlige øvrige fem løpere som brukte under 4.30 var også fra indre strøk, nærmere bestemt Båstad, Våler, Trøgstad og Ørje. Premieutdelingen på Festiviteten kom ikke i gang før fire timer forsinket, i 23-tida. Dette kan ha hatt sammenheng med at det på forhånd var utlovet forfriskninger ved målgang på bryggeriet, og at deltakerne deretter skulle få bussing til den kommunale sauna. Etter en formodentlig lystig kveld, ble Norge invadert under to måneder senere. <ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1940-02-05 | tittel = Moss Avis 1940.02.05 | utgivelsessted = Norge;Østfold;;Moss;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19400205_66_30_1 | side = 3}}</ref>

'''1948:''' Det var den mest snørike vinteren siden rennet ble innstiftet, og traseen ble forlenget med ytterligere 5 km i Moss fra skihytta og ned til bunnen av slalåmbakken i Gjerrebogen. Føret var elendig, og en rekke deltakere måtte smøre om opptil sju ganger. Rennet fikk også nasjonal omtale, idrettsavisa Sportsmanden beskrev «Østfolds største og mest krevende renn». Østfoldrennet hadde den PR-messige fordel at Birkebeinerrennet i 1948 ble avlyst grunnet uenigheter om det skulle være et eliterenn eller turrenn. Året etter ble konklusjonen at systemet med flere klasser for samme aldersgrupper ble skrotet, og det neste tiåret var de eneste som ble skilt ut fra den vanlige resultatlisten en middelklasse for 35-42 år og veteranklasse for de enda eldre. Østfoldrennet beholdt derimot den kompliserte inndelingen der utøvere kunne bytte klasse fra år til år basert på prestasjoner. En viss uro for rennets fremtid kunne merkes. Sarpingene innførte startforbud for medlemmene i andre renn, og bedriftsidretten ble invitert med. Antall påmeldte falt likevel betydelig fra nivået før krigen, og forsøket på å øke traselengden ytterligere kunne ikke anses som særlig vellykket hvis målet var å tiltrekke massene til deltakelse. Deltakerbussene gikk fra Moss allerede kl 07.30. Fra kl 11 slapp publikum mot 1 krone for entré og program inn i slalåmbakken, der det ble kunngjort meldinger fra løpet over høyttaler fram mot forventet målgang for løperne fra kl 13.30. Løypa var i følge Moss Avis 42 km lang, men det stemmer dårlig med at løypa gikk 5 km lenger inn i Moss by enn tidligere løype på 45 km. Aasmund Erøy vant på rekordtiden 3.52, fulgt av haldenseren Øyvind Samuelsen på 4.05 og Fredrikstads Torstein Karlsen på 4.10. <ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1948-03-15 | tittel = Sarpsborg Arbeiderblad 1948.03.15 | utgivelsessted = Norge;Østfold;;Sarpsborg;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderbla_null_null_19480315_21_63_1 | side = }}</ref>

'''1950:''' På Kurland var målgang nå flyttet fra bryggeriet og opp til Nationalhytta, og startpunktet var Vanem med de færre høydemetre i starten det medførte. Mange husket kanskje alle skadene fra forrige gang rennet hadde målgang i Sarpsborg, og deltakertallet falt ytterligere til bare 87. Løpere fra andre kretser enn Østfold fikk ikke delta. Rennet ble også denne gang tøft. Det ble beskrevet som et handicap å ligge først i løypa, og at løpet kan være for krevende for østfoldske turløpere. Ifølge Sarpsborg Arbeiderblad klaget flere deltakere over kramper i armer og ben. Det var meldestasjon på Stang, og Røde Kors var plassert i nedfarten til Mingevannet. 15 brøt, det var bare sørpe og bløt is der traseen gikk over vann. På målestasjonen på Blindern passerte gradestokken tosifret med varmegrader! Aasmund Erøy brakk skituppen, men klarte likevel å forsvare seieren. Rakstingen Bjørn Larsen og Askims Asbjørn Haug fulgte så, 7 og 9 minutter bak. På matstasjonen på Unum ble det servert havresuppe, varm melk, sukkervann, rundstykker og smørbrød. Løperne var fortsatt delt opp i hele seks klasser, med de eldste først ut i løypa. Minuset med dette var at første mann i mål ikke var dagens vinner av Unumpokalen for beste tid. <ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1950-03-01 | tittel = Fredriksstad Blad 1950.03.01 | utgivelsessted = Norge;Østfold;;Fredrikstad;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19500301_62_51_1 | side = }}</ref>

'''1951:''' Seiersgrossist Erøy uttalte at løypa var for krevende til å være turløype. For å bøte på dette ble den ekstreme stigningen opp fra Glomma erstattet med startpunkt på om lag 80 meters høyde i Agnalt. Dette innebar også en forkorting av løypa med halvannen mil, men i Moss ble den til gjengjeld forlenget videre ned til Melløs, slik at løpslengden nå ble 39 km. Dette førte til en betydelig vekst til 140 løpere igjen, og den første vinnertiden på under 3 timer, ved mossingen Knut Lyby. Ni minutter bak fulgte Askims Haug, mens brødrene Harald og Arne Bergby fra Trøsken delte seieren i klasse B med dagens tredje beste tid. For første gang deltok også to svensker. I et intervju forfatteren Anders Ericson gjorde med deltakeren Bjørn Amundsen i 2024, uttalte sistnevnte at løypa var steinete og med overvann så de vasset til anklene enkelte steder. <ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1951-03-14 | tittel = Smaalenenes Amtstidende 1951.03.14 | utgivelsessted = Norge;Østfold;;Halden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenesamtstidende_null_null_19510314_119_62_1 | side = }}</ref>